På denne siden har jeg kopiert alle mine Instagram innlegg som omhandler mer eller mindre kjente album, noe kjent, noen obskure, noen sjeldne, mye prog, folk, psych rock.
Håper dette kan bidra til at noen der ute får noen tips på nye band og artister.
Amazing Blondel – «England «
Her kommer mer «Middelalder Folk / Prog Rock».
Denne gang er det Amazing Blondel med albumet «England» fra 1972.
«Amazing» passer bra, for dette er et glimrende album.
Her er den flotte lyden av engelsk landskap for noen hundre år siden……
Amazing Blondel besto kun av 3 multi-instrumentale engelskmenn.
De behersket gamle strengeinstrumenter som lutt, dulcimer, krumhorn, tabor (tromme). I tillegg bass, gitarer, fløyte, tubular bells og diverse orgel.
Lp kjøpt fra Tandy’s Records katalog i 1972, og måtte vente hele 3-4 uker på at den skulle dukke opp på postkontoret hos tanta Anna i Bjørnevatn.
(..men den som venter på noe godt…osv……!)
«England» utgitt på Island Records, ILPS 9205, UK 1.pressing.
Amon Duul – «Wolf City»
Amon Duul II med albumet «Wolf City» fra 1972. Tysk kraut/prog/art/psych rock-band fra Munchen, et av flere glimrende tyske band fra samme periode. Strålende vokal av Renate Kraup, som senere ble medlem av tyske Popol Vuh. Denne skiva, deres 6.utgivelse, ble mitt første møte med dette svært spennende bandet. To av albumets syv spor har tysk navn, og «Deutsch Nepal» synges på tysk, tøff låt forøvrig……
Medlemmene var: Lothar Meid bass, John Wienzierl gitar, Chris Karrer gitar,sax,fiolin, D.Secundus Fichelscher trommer, Falk-U.Rogner orgel, synther og coverdesign!
Albumet utgitt på United Artists Record, UAG 29406, UK original pressing 1972.
Anathema – «We’re Here Because We’re Here»
Strålende melodisk progrock fra Liverpool bandet Anathema.
Startet opp på tidlig 90-tall, da som et mere «goth/doom/ heavy metal band» med brødrene Cavanagh som grunnleggere.
«We’re Here Because We’re Here» er utgivelse nr 11 i diskografien til Anathema, og det låter svært bra.
Album «We’re Here Because We’re Here» er et dobbel-album, Limited Edition, 2000 ex, postet album er nummerert 1452. Gatefold cover, designet av danske Lasse Hoile (vokalist i Panzerchrist).
Hoile har mange coverdesign på cv’n, blant mange, de svært kreative og flotte cover til gruppa Soup fra Trondheim.
«We’re Here Because We’re Here» utgitt på Kscope, kscope812, Europa 2010.
Mixet av selve Steven Wilson (Porcupine Tree m.fl.)
Wishbone Ash -«Argus»
For en som elsker classic rock med 2 lead gitarister er «Argus»en såkalt «must have record».
Briliant gitarspill fra Ted Turner og Andy Powell, som var med på å sette standard for hvordan ekte gitarrock burde høres ut på tidlig 70-tall.
Bassen trakteres av Martin Turner, og trommer av Steve Upton. Tilsammen er dette Wishbone Ash, kort sagt et strålende band.
Har spilt denne skiva jevnt gjennom snart 50 år, og vil fortsette med det……..her er ingen svake spor.
I tillegg, flott gatefold cover fra favoritt-designer Hipgnosis.
«Argus» var gruppas 3.utgivelse, denne er en 1.pressing utgitt på MCA Records, MDKS 8006, UK 1971.
Arzachel – s/t
Arzachel med sitt eneste og selvtitulerte album fra 1969.
Dette er en forrykende psych/rock utgivelse, og noe av det beste i sin sjanger fra dette 10 året. Intense og suggerende låter, drevet fram av dominerende orgel og gitar, i tillegg bass og trommer. (Plata er innspilt i et kjellerlokalet i Øst-Ukraina!) Låten «Garden of Earthly Delights» er et av de mest solide sporene, med vokal av Mont Campbell (bass) og Steve Hillage (gitar), og med Dave Stewart’s melodiske orgelspill, bak trommesettet finner vi Clive Brooks. Sangen «Clean Innocent Fun»på 10 min, siste spor side 1, er en sugende og seig bluesinspirert låt…..min favoritt på skiva. (Campell, Stewart og Brooks senere i gruppa Egg)
Lp utgitt første gang i 1969 på «underground»selskapet Evolution Records i London. Bildet er en repress på hvit vinyl, Europeisk pressing fra 2016, på Klimt Records, MJJ315.
Arcadium
Arcadium var et britisk psykedelisk rockeband som oppsto og forsvant i løpet av 1969. Bandet ble ledet av den gresk-britiske musikeren Miguel Sergides, som også skrev all musikken. Med seg hadde han John Albert Parker (trommer), Graham Best (bass, vokal), samt brødrene Allan (orgel, vokal) og Robert Ellwood (leadgitar, vokal) .
Bandet startet med å spille på små klubber i London før de ble signert av det kortlivede plateselskapet Middle Earth. I november 1969 ga de ut sitt eneste album, Breathe Awhile, som ble preget av mørke orgeltoner, forvrengte gitarriff og en intens, melankolsk stemning. Albumet bærer tydelig preg av inspirasjon fra band som The Doors, Iron Butterfly og Vanilla Fudge
Til tross for det kunstneriske uttrykket, ble albumet en kommersiell fiasko, og bandet ble oppløst kort tid etter utgivelsen. I ettertid har Breathe Awhile oppnådd kultstatus blant samlere og entusiaster av psykedelisk rock. Albumet har blitt gjenutgitt flere ganger, blant annet på CD i 2003 med to bonusspor, og på vinyl i en utvidet 2-LP-utgave med alternative mikser og ekstra innhold
I dag står Arcadium igjen som et fascinerende eksempel på den kreative og eksperimentelle ånden som preget den britiske rockescenen på slutten av 1960-tallet. Deres musikk lever videre som en skjult skatt for dem som søker dypdykk i psykedelisk rockhistorie.
ARMAGEDDON – S/T
Armageddon var en britisk «supergruppe» som ble dannet i 1974, og som ga ut kun ett selvtitulert album i 1975.
Armageddon besto av svært erfarne musikere fra kjente band:
Keith Relf – vokal og munnspill (The Yardbirds og Renaissance).
Martin Pugh – gitar (Steamhammer.
Louis Cennamo – bass (Renaissance og Steamhammer).
Bobby Caldwell – trommer (Captain Beyond og Johnny Winter).
Sammen skapte de et lydbilde med 5 lange låter som kombinerte psykedelisk rock, blues og prog/hard rock.
Albumet fikk gode kritikker, men på grunn av manglende turnévirksomhet, og Keith Relfs dårlige helsetilstand, fikk Armageddon kort «levetid».
Keith Relf døde tragisk i 1976 av en elektrolyseulykke – gitaren var ikke jordet i kjelleren der han øvde…..!
Albumet har blitt ettertraktet blant vinylsamlere og fans av 70-talls heavy/prog rock.
Postet album på orange vinyl er fra Klimt Records, MJJ 465 CO, Frankrike 2025.
Beggars Opera – Act One
Beggars Opera med sitt debutalbum fra 1970 «Act One».
Dette er et godt stykke progrock som står seg godt, 50 år etter utgivelsen.
Ble utgitt på Vertigo label i UK, da selvsagt med den ikoniske «swirl» logo.
(designet av Linda Nicol / Design Machine).
Den engelske utgaven fikk tittel «Beggars Opera Act One». (info for vinylnerder)
Flott coverdesign av Keef.
Avbildet album er fra Verve Records, V6 5080 , USA pressing 1970.
Bill Fay – Countless Branches
Bill Fay, en kulthelt i britisk musikkliv, fortjener fortsatt stor oppmerksomhet.
Fay forsvant fra rampelyset allerede i 1971, etter å ha spilt inn to strålende LP-er, «Bill Fay» (1970) og «Time of the Last Persecution» (1971), plater som solgte dårlig og havnet i den berømte «skyggen» i mange 10-år. Disse ble utgitt på Decca’s Deram label.
Først etter 41 år var Fay tilbake med albumet«Life Is People». (se tidligere postet innlegg om albumet ra 2012.)
Riktignok kom det et album med Bill Fay Group i 2004 kalt «Tomorrow, Tomorrow and Tomorrow»
Heldigvis har flere og flere oppdaget den vakre musikken som Bill Fay framfører.
Blant dem er Wilco’s Jeff Tweedy, som har hatt Fay med seg på scenen de senere år.
Det siste Bill Fay har gjort er «Countless Branches» fra 2019, og det i en alder av 76 år. Bill fortsetter her å formidle nydelige sanger på sitt piano, sammen med dyktig venner på akustisk gitar, bass, cello, trompet, men uten bruk av trommer….
Lp utgitt på Dead Oceans Records, DOC 141, USA pressing 2019.