Historien om gruppa T2

Jeg skal med denne artikkelen prøve å formidle en oversikt om hvordan gruppa T2 oppsto, hva som skjedde før og etter, og hvilke andre band de forskjellige medlemmene var innom. Her gjelder det å holde den berømte tunga rett i munnen, da musikerne er mye inn og ut av nye og gamle band.
Det originale T2 besto av : Keith Cross, gitar/keyboard/vocal, Bernhard ”Jinks“ Fitzgibbons ,bass/vocal og Peter Dunton, trommer/vocal/composer.

Neon Pearl
Det var her det startet.
Neon Pearl ble dannet da 3 engelskmenn dro til Tyskland for konserter i 1967. Disse var  Peter Dunton (vokal / gitar / keyboard / trommer), Bernard «Jinks» Fitzgibbons (bass / backing vokal), og Rod Harrison (gitar). Der møtte de Pete Bender (keys/vokal), som allerede var bosatt i Tyskland. Det var tilfeldig at alle hadde spilt i band tidligere. Peter Dunton kom fra bandet The Nomads.
Det ble etter hvert øvinger i Bender’s hus langt ut på landet. Det tyske publikum var da mest vant med Beatles og Rolling Stones relaterte låter. Med gruppa Neon Pearl ble det noe helt annet. De fikk spillejobb på en jazzklubben Top Ten Club i Berlin, der de oppnådde en viss kultstatus blant det lokale publikum, og de trakk mye folk på sine konserter. De spilte blant annet en versjon av hippielåten til Scott Mckenzie «San Francisco (be sure to wear some flowers in your hair)».
Men, tross konsert suksess, valgte Bernard Jinks å dra tilbake til England. Han ble erstattet av 2 tyskere, Jurgen Ermisch (keys) og Holger (bass). Senere samme år besluttet også Peter Dunton og Rod Harrison å dra tilbake til hjemlandet. Der møtte de igjen Bernard Jinks, som sammen med ny mann, Nick Spencer (gitar / harmonium / keyboards), ble med i gruppa. Et musikktidsskrift sponset innspilling i studio for gruppa, for å spille inn så mange sanger som mulig.
Litt senere forlot Nick Spencer gruppa, og inn kom gitarist Adrian Gurvitz, som senere skulle starte powertrioen Gun. Med den nye besetningen bestemte de seg for å skifte bandnavn til Please. Det finnes ingen opptak av den korte perioden Gurvitz og Ermisch var med i Neon Pearl.
Det er kun 1 Lp å finne med gruppa Neon Pearl, og det er «1967 Recordings», utgitt på vinyl i 2001 av Acme Records.
2 av låtene er demoer spilt inn hjemme. Musikken inneholder flotte gitarer og gode vokalharmonier, et mykt «psych» album.
Peter Dunton var også medlem av andre obskure britiske psykedeliske band, som The Flies, The Odd Few, også Gun før han entret  Bulldog Breed. Bernhard Jinks ble også senere med i Bulldog Breed og T2, sistnevnte  inkluderte selvsagt også Peter Dunton.

Please
Ble dannet i 1967, av medlemmer fra tidligere nevnte Neon Pearl, det vil da si, Peter Dunton, en kreativ og dyktig låtskriver.
Med seg hadde han Bernhard Jinks på bass, og gitarist Adrian Gurvitz, som senere fikk en stor hit med låten «Race with the devil», sammen med sin bror i gruppa Gun.
(Den ble spilt mye på Radio Lux 208, gikk rett inn i hodet mitt kan jeg minnes…)
Please ga aldri ut noe album i sin tid, det som finnes der ute er følgende 3 skiver.
«Please 1968 – 69″ fra Essex Records, UK i 1996. På denne plata finnes den fantastiske låten «No more white horses», som senere ble å finne på  T2 «It’ll work out in Boomland»,en av mine absolutt topp 10 album.

«Circus Day» ble utgitt på Acma i 2019. Denne er en samling demo låter og studio innspiller fra 1967-69. Her finnes den originale utgaven av låten «Morning», her i flott akustisk versjon. Denne ble senere tatt med på T2 «It’ll work out in Boomland», 21 minutter lang og dekker hele side 2.
Det tredje og siste albumet som finnes med Please er «Seeing Stars» fra Acme Records år 2000, og er en glitrende samling på 10 låter, de fleste  innspilt i Marquee Studios, London 1969.
Alt dette til sammen er glimrende psych/underground musikk fra Please, det som senere ble til gruppa T2. Øvrige medlemmer i Please var Robin Hunt, Nick Spenser og Rod Harris.

        

The Flies:
I 1968 gikk Peter Dunton ut av gruppa Please, for å bli medlem i et annet band i samme sjanger, nemlig The Flies, som ble startet i Øst-London av Robin Hunt og John Da Costa.
Det første navnet på bandet ble  Rebs , som senere ble til  The In-Sect, og de fikk spilt inn en demo i 1965. Innspillingen av disse demoene ble utgitt av RCA Camden i 1965, og fikk tittelen Introducing The In-Sect Direct From England. Robert Hunt var ikke med på disse grunnet sykdom akkurat da.
Produsenten insisterte på at Hunt måtte erstattes før disse opptakene, og de fikk tak i Phil Chesterton og John Hollis fra bandet Johnny Tempest and the Nomads. (bandet der Peter Dunton også hadde vært innom).
Etter at Robin Hunt var blitt frisk og kom tilbake til bandet, ble bandnavnet forandret til Decadent Streaks. I likhet med T2 og Neon Pearl og flere andre britiske band, spilte de mange konserter i Hamburg, på Top Ten Club.
Da Peter Dunton ble medlem var bandet i 1968 var navnet blitt til The Flies, og Dunton skrev en rekke bra låter, og 3 av disse ble utgitt på singel. Det var den meget bra psych-låten«Magic Train», i tillegg «Gently As You Feel«, og (I’m not your) Stepping Stone» (sistnevnte skrevet av Paul Revere and The Riders)

The Flies er mest kjent for et par ting , en er deres debut singel , » (I’m not your ) Stepping Stone» utgitt i slutten av 1966 . Den ble ikke en hit, men den ble tatt med på en LP samling av sjeldne britiske psykedelia utgivelser i 1980, og som fikk navnet Chocolate Soup for Diabetics, og da begynte sangen å bli kjent blant psych-musikk samlere rundt omkring.
Det andre de ble beryktet for, var deres til tider opprørende live-opptredener, spesielt deres konserter på 14 – Hour Technicolour Dream Psychedelic Festival i april 1967 i London. Der lagde de hundrevis av poser med mel, som eksplodere og dekket publikum på slutten av sitt sett .
I slutten av 1966 ble de signert til Decca og de fikk spilt inn låter som bandet The Flies, selv om det bare ble to singler.
I 1968 fikk de gitt ut singelen «The Magic Train» på RCA,  men den ble ingen stor kommersiell suksess.

I tillegg , mens de fortsatte i The Flies, i 1967, spilte sangeren Robin Hunt  inn en veldig bra britisk pop/rock/psych singel for CBS under pseudonymet Alexander Bell , singelen fikk tittel «Alexander Bell believes «, der B-siden er » A Hymn …With Love».
Gitar på denne 7″ spilles av Jimmy Page, senere mer kjent som……..ja som alle vet nå, gitaristen i Led Zeppelin.
The Flies var på scenen sammen med flere store band på den tiden, som The Who, The Moody Blues, The Move og Traffic. De spilte også support for The Jimi Hendrix Experience på The Roundhouse i London i 1967, og fikk positive tilbakemeldinger fra Jimi i garderoben de delte.
Etter at singelen «The Magic Train» ikke ble noen suksess, valgte Plateselskapet RCA å avslutte kontrakten med The Flies.
The Flies ble oppløst i 1968, og da skjedde det at  gruppa Please ble restartet igjen, av Peter Dunton. I tillegg var  følgende med: Bernie Jinks, Robin Hunt (fra The Flies) og Rod Harrison (fra Neon Pearl). Denne band konstellasjonen var også kortvarig da Peter Dunton ble med i Gun i april 1969.

Men ikke nok med det, Please ble ennå en gang startet på nytt, også nå med Dunton, Jinks, og gitarist Nick Spencer (Neon Pearl).
De fikk en avtale med Impact Production i London om en innspilling. Men, gruppa manglet en keyboardist for albumet som skulle bli hetende «Seeing Stars». Dette ble løst med at talentet og låtskriver Peter Dunton også tok over keyboard, i tillegg trommer og vocal. 
Albumet «Seeing Stars» ble innspilt i Marquee Studios fra september til oktober 1969. Lp ble ikke gitt ut den gang da, ikke før i år 2000…!

Oppsummert kort: medlemmene fra disse bandene gikk etter hvert over til andre obskure britiske psykedeliske / progressive grupper som Infinity , Bulldog Breed , og da hovedomtalte band T2 . 

Når det gjelde CD utgaven av The Flies «Complete Collection 1965-1968» er det 4 låter mer her enn på vinylutgaven fra Acme. Dette skyldes at på CD er det tatt med 2 sanger i 2 ulike versjoner, i tillegg finner jeg ut at låten «Reelin’ and Rocking» av Chuck Berry kun er med på CD utgaven fra 2006.
Det må også nevnes at det finnes 2 låter på cd og vinylutgaven av det bandet som ble forløper til The Flies, nemlig The In-Sect.

Bulldog Breed
Nok et obskurt band fra slutten av 60-tallets London, som ble dannet etter restene av gruppa Please.
Gitardrevne låter, biter av blues-rock/hard rock med jazz elementer. Trommeslageren Louis Farrell hadde vært med i Gun, og noen medlemmer hadde spilt med  den her omtalte britisk 60-talls gruppe Please.
Både Keith Cross og Bernie Jinks var begge medlemmer av  Bulldog Breed  ca 1970, men var ikke med på albumet «Made In England».
Etter Bulldog Breed, endte Keith Cross og Bernie Jinks opp i det da hittil lite kjente bandet T2, og øvrige medlemmer  i Asgard.
Bulldog Breed ga ut kun 1 Lp, i  1967, «Made In England» som kom ut på Decca’s progressive label Deram Nova.
Denne skiva er blitt svært ettertraktet på vinylmarkedet, og blant oss samlere. Den selges for noen tusenlapper i god stand.

 Så over til selve hovedtemaet, nemlig bandet T2:

T2 ble dannet da Peter Dunton ble gjenforent med bassist Bernhard Jinks , og tidligere Bulldog Breed gitarist , Keith Cross .Trioen spilte en form for psykedelisk/prog/hard rock, som  musikalsk var lik de tidligere bandene medlemmer hadde vært med i.
T2 ble «oppdaget» og ledet av John Morphew , som tidligere hadde jobbet med Bulldog Breed. Han finansierte bandet og presenterte dem for Decca, og det for den da «enorme» sum av £ 10.000 i forskudd på royalties.
Morphew skulle lede T2 til det som burde ha vært en vellykket karriere . Men interne stridigheter førte Morphew til å gi opp, og overlot alt til gruppa selv.
Det ble kun ett album som ble spilt inn, på Decca, og det fikk navnet: It’ll All Work Out in Boomland.

            

Lp’en er i dag et såkalt kultalbum, «a lost classic», og er svært etterspurt blant vinylsamlere, både på grunn av sin sjeldenhet, og for all del, den fantastiske musikken. Albumet består kun av 4 sanger, 3 på side 1, In circles, J.L.T. og No more white horses. Side 2, som er på 21.12 min, og låta her heter Morning. 
Bandet fikk en delvis hit med «No more white horses», som ble spilt jevnt på Radio Lux 208.
Det var her undertegnede første gang hørte denne, og som gjorde at gruppa T2 ble en av mine store favoritter.
Før de tok navnet T2, kalte de gruppa for Morning.
Keith Cross , som da kun var 17-18 år, var en svært talentfull og imponerende god gitarist allerede da. Han ble omtalt av mange som den nye Eric Clapton.
De spilte på mange klubbscener rundt om i London, og fikk snart rykte på seg for å være et forrykende bra liveband. Deres første konsert var 15.januar 1970.
En kveld satt plutselig 4 representanter fra forskjellige plateselskap i salen, for å få sjekket ut om de såkalt ryktene var sanne, og det var de.
Det endte med at Decca fikk kontrakten.
Etter en konsert i den etter hvert berømte Marquee Club i London, ble de klar for plateinnspilling, og endret samtidig navnet fra Morning til T2.

Debuten, «It’ll All Work Out in Boomland» ble innspilt i Morgan Studios, Willesden i London, juli 1970.
Produsent var Peter Johnson og T2. Og det tok kun 10 dager å spille inn plata.
Plata åpner med In circles, en energisk låt (8 m 32 sek), som T2 ofte startet sine konserter med.
«JLT» ( 5 m 49 sek),er en mer melankolsk låt, med glimrende mellotron-spill av Cross, og med blåserarrangement.
«No more white horses» ble den mest kjente og spilte låten fra albumet, på 8 min og 33 sek.
Dette er progressiv rock, med strålende gitararbeid av Keith Cross, og med flott blåserarrangement her også.
Side 2 består av kun 1 låt, Morning på 21 m og 12 sek.
En ambisiøs låt, der både Cross og Dunton får vist seg fra sine beste sider.
Som nevnt tidligere, Peter Dunton på trommer skrev alle låtene, og sto for det meste av all vokal.
Han behersket det meste, gitarer, bass og keyboards.  
En meget bra fyr kan man trygt si.
De fortsatte å spille vellykkede konserter, inkludert en opptreden på BBC 2. T2 spilte også på universiteter, colleges og klubber i London og hadde et rykte som et strålende live band. 
Decca gjorde avtaler slik at Lp utgivelsen i 1970 også ble utgitt i land som Japan, Sør-Amerika, USA, Frankrike og Tyskland.
De fikk svært gode kritikker fra musikkanmeldere, og fikk også «skryt» av mer kjente band som Deep Purple, Free og Black Sabbath.
Tross dette, albumet solgte ikke veldig bra.
Likevel returnerte de til studio for å begynne arbeidet med sin oppfølger. Men, på slutten av 1970 ,under innspillingen av materiale for sitt andre album , ble T2 oppløst. Keith Cross sluttet, mye på grunn av interne problemer, og at han ikke klarte det harde turne livet, og det presset dette medførte. 
Han dukket senere opp sammen med sin venn, Peter Ross, på et nytt album.
Samarbeidet mellom Keith Cross og Peter Ross ble kalt Bored Civilians, kom ut i 1971, og er et mer akustisk folk/prog album, veldig forskjellig fra T2.
Albumet er meget bra og anbefales.
Peter Dunton fikk signert en avtale med RCA, og startet på en solokarriere. Et album ble spilt inn, men aldri gitt ut. Hvor er det blitt av disse båndene..?
Dunton fikk riktignok gitt ut en singel med tittel «Taking Time» og b-side «Still Confused», produsert av Dave Edmunds, utgitt i 1973.
     
 I 1990 ble «It’ll All Work Out in Boomland» utgitt i CD-format, fra det tyske plateselskapet World Wide Records. Men tydeligvis hadde den opprinnelige innspillingen gått tapt, i tillegg blanding av taper, resultatet ble at det er forskjeller mellom LP -og CD versjoner. CD utgivelsen utløste en kort T2 reunion , men uten Keith Cross . Bandet besto nå av Dunton , Jinks og Moore . 

Samtidig med reforming av T2 , ble et album av  demoer innspilt i 1970, utgitt på vinyl først i 1997 av Essex Records, senere også på vinyl i 2008 fra Acme. Dette ble først kjent under navnet «Fantasy», men senere utgitt bare som «T2 «, men også med tittelen  «1970».
Dette er det «glemte» 2.albumet som aldri ble utgitt den gang. Mange sterke låter her, med Peter Dunton på vocal, trommer, gitar og mellotron. Keith Cross gitar og el piano, og Bernard Jinks bass. Alle låter skrevet av Peter Dunton. Denne Lp er presset kun i 300 eksemplar.
Dette albumet har materialet som er skrevet av den originale besetningen i perioden etter utgivelsen av «It’ll All Work Out in Boomland».
«T2 – 1970» er utgitt av engelske Acme, ADLP 1060,UK i 2011.

En annen utgivelse har fått navnet «T2 1971 – 1972″, som ble utgitt på vinyl  av Acme Records , ADLP 1086, UK pressing fra 2012.
Dette er tidligere ikke utgitte studio opptak fra 1971-72, med kun Peter Dunton fra originale T2, pluss Andrew Bown og John Weir. Bernie Jinks på trommer er kun med på låten «The gambler».

Den siste utgivelsen på vinyl som jeg har klart å skaffe er «Live At The BBC 1970». Her er ingen nye låter, de fleste fra It’ll All Work Out in Boomland», naturlig nok.
De fleste innspillingen ble gjort i BBC programmet «Sounds Of The Seventies» oktober 1970, men 1 låt ble gjort i Marquee Club studio (Careful Sam), denne ligger på YouTube. Låt nr 2 innspilt hos Decca Records, Hamstead Studios,London, våren 1970.
«Live At The BBC 1970» er utgitt på Far Out, OUT 1001, UK, uoffisiell pressing 2016. Kun presset i 500 ex.

Har også funnet fram til at  i 2010 ga Top Sound Records  ut 2  ikke utgitte låtversjoner, skrevet av Dunton og T2. Dette er liveversjoner av låtene «Careful Sam» og «Highway» fra det som skulle bli album nr. 2 «T2», også omtalt som «1970».
Disse to låtene finnes på den doble samleren: «Look At The Sun (Precious Seconds Thought Gone From The British Underground 1967-1970)«. Denne bør sjekkes ut….!

T2 ga senere ut Second Bite ( 1992 ) , Waiting For The Band (1993), og On The Frontline (1994 ). Disse utgivelsene er kun med Peter Dunton fra originale T2. Mye bra musikk her også. Har samtlige på Cd i samlinga mi.
Etter at Waiting For The Band ble lansert , hadde Jinks forlatt gruppa.
Har også en bootleg Cd som heter «T2 – Live in London 1993». Her er det 7 låter, derav 3 fra «Waiting For The Band», også » No More White horses». Her er kun Peter Dunton med fra originale T2. Øvrige 2 i bandet var Ray Lee, med glimrende gitararbeid og Mike Foster på bass.

   

Peter Dunton
Peter Dunton har jeg senere sporet opp  på albumet «Zen for sale»  med gruppa Sun Dial, der Gary Ramon var frontfigur. Her spiller Dunton trommer på flere spor. Albumet er verdt å sjekke ut, sjanger er innen psych rock.
I tillegg, som nevnt lenger opp i teksten, fikk Peter Dunton gitt ut en singel med tittel «Taking Time» og b-side «Still Confused», produsert av Dave Edmunds, utgitt i 1973. Sangen «Taking Time» er kun å finne på CD samle-utgivelsen «Blitzing the Ballroom» fra 2008. Flott låt for øvrig, der Edmunds bidrar på gitar.

Keith Cross
Om Keith Cross, her er det lite info å finne, men har sporet opp Cross under artistnavnet Sunburst, eksisterte i  perioden 1971-72. Dette er innspillinger gjort etter  utgivelsen av «Bored civilians».
Det ble også gitt ut 2 singler fra duoen Ross & Cross, den ene hadde låtene «Peace In The End» (fra Bored Civilians), og B-siden «Prophets Guiders», utgitt på Decca i 1971. Den andre singelen fikk tittelen «Can you believe it», og B-siden «Blind Willy Johnson».
Den siste jeg har klart å spore opp er en EP utgitt i UK 1972, der det er 6 sanger, alle hentet fra albumet «Bored Civilians».

Aller siste info om Keith Cross pr. desember 2021 er funnet i desember utgaven av Record Collector, og er som følger:
Produsenten av «Bored Civilians» var Peter Sames, og han var tett på Cross og Ross under innspillingen i 1972. De leide inn både orkester og et amatør kor (The Congregation) til denne plata. Dirigent og arrangør var Tony Sharp, som i tillegg  øvrige musikere på plata var venner og bekjente av Cross og Ross. Alan Freeman fra BBC trodde at denne utgivelsen ville bli en salgssuksess, noe den da ikke ble, men burde blitt. 
Peter Sames sier at de to herrer var svært seriøse å jobbe med, og de var intense og fokusert. Han hører fortsatt på plata minst 1 gang pr måned.
Coveret på «Bored Civilians» viser at Cross og Ross går hver sin vei på en måte, og mange tror at de aldri møttes igjen. Fortsatt i dag er det ingen som vet hvor det ble av Keith Cross og kompisen Ross. 
Men de som kjente til disse to er sikre på at de ikke er i UK lengre. Rykter sier at Keith Cross dro til Amerika, og at han endte sine dager der, når og hvor vet ingen.
Peter Ross hadde senere et band som ble kalt Hookfoot. 

 

Låtene som finnes under artistnavnet Sunburst heter «Cheese wire» og «Dickie Bird».
Disse låtene finnes på Various Artists albumene «British Hard & Heavy At The BBC 1968-1973 «og «British progressive Rock At The BBC 1968-1971″. Disse er produsert i 2019 og har i tillegg med en rekke spennende og sterke band fra denne viktige perioden.

Uansett, det albumet «It’ll All Work Out in Boomland», som står som en milepæl for strålende T2.
Det er med denne utgivelsen at de 3 medlemmene virkelig var på sitt mest kreative og energiske som låtskrivere og musikere.
Har du ikke denne i samlinga di, ja, da mangler du noe……………..

Her følger en link til et flott og interessant interjuv med Peter Dunton
https://www.psychedelicbabymag.com/2011/04/t2-my-interview-with-peter-dunton-mike.html

Kilde: sow/lp cover/cd cover/nettsteder/magasiner

Utgivelser fra undertegnedes samling av T2, Neon Pearl og Please, relatert til artikkelen over.

T2 «IT’ALL WORK OUT IN BOOMLAND»	1970	DECCA SKL 5050	UK	LP
T2   –     «1970»	1970	ACME REC ADLP 1060	UK	LP
T2  «1971 – 1972»	1972	ACME REC ADLP1086	UK	LP
T2  «LIVE AT THE BBS 1970»	2016	FAR OUT RECORDS, OUT 1001	UK	LP

T2  «IT’ALL WORK OUT IN BOOMLAND»   1993   SI-WAN RECORDS, SRML 0022, SØR-KOREA,   LP 

T2 IT’ALL WORK OUT IN BOOMLAND	1992	SPM-WWR-CD0032	GER	CD
T2   «T.2.»	2008	ACLN1011CD	UK	CD
T2   «LIVE IN LONDON 1993»	1993	BOOTLEG	N	CD

PLEASE    «1968 / 69»

1996

ESSEX REC.1017

UK

LP

PLEASE  «SEEING STARS»   2000   ACME, ADLP1028, UK   LP

NEON PEARL  «1967 RECORDINGS»

2001

ACME ADLP 1032

UK

LP

KEITH CROSS AND PETER ROSS    «BORED CIVILIANS»   JAPAN     1991     CD