Det er lyden, og konsentrasjons stunden den utløser. Følelsen av å ta et bevisst valg ved å oppsøke akkurat den musikken. Dessuten er det nok et element av motstandskamp — jeg misliker de nye holdningene til musikk og musikkforbruk. Jeg kritiserer selvfølgelig ikke mennesker som ikke har råd til å handle mye musikk, og den nye tilgjengeligheten har jo åpnet manges ører. Men hele den mentaliteten rundt meg med Spotify, Instagram bilder av ungene sine, velstand og småborgerlighet gjør meg kvalm. Folk tenker ikke et sekund over å bruke 40 kroner på en kaffekopp daglig, men musikk — nei det blir for dyrt.
Men, ikke for deltakerne på platemesser en lørdag formiddag. Her er en blanding av seriøse samlere og vanlige musikkinteresserte i en labyrint av vinylplater. Man kan sikre seg noe litt slitent fra 80-tallet til tyve spenn, eller en sjelden første pressing av en obskur norsk 60-talssingle til et firesifret beløp.
Seint 1960- og tidlig 70-tall var jo albumets gullalder. Veldig mye av det som ble spilt inn da låt utrolig bra, og folk var utrolig produktive. I 1969 ga Led Zeppelin og Fairport Convention ut to klassiske og banebrytende album hver. Nå bruker Metallica åtte år på et middelmådig album.
Kvalitetsselskapet Rune Grammofon, drevet av Rune kristoffersen, har med artister som Motorpsycho, Susanna Wallumrød, Supersilent, The Low Frequency In Stereo og Bushman’s Revenge i stallen. Vinylutgivelsene holder verdensklasse. Plateselskapets husdesigner er Kim Hiorthøy.
De har oppdaget at det er en motreaksjon på gang, og at det er et mer kjøpekraftig publikum der ute som er villige til å betale for et bedre produkt.
Ikke alle mener vinyl er et bedre produkt. I audiofile kretser har debatten gått i snart 30 år om hva som er best av vinyl og cd.
Det finnes gode argumenter for at vinyl, under optimale forhold, er cd-platen overlegen. Hva den gjennomsnittlige vinylkjøperens lydkjede, fra stift, pickup og tonearm til høyttalere, klarer å formidle, er en helt annen sak. Det er denne vissheten, om at det alltid er mer å hente om man bare oppgraderer utstyret en liten smule, som kan sende en audiofil vinyljunkie ut i et livslangt gjeldshelvete.
De rent audiofile argumentene for vinyl blir dessuten færre når den digitale leiren svarer med nedlastbare innspillinger i masterkvalitet med 24 bits oppløsning i 96 og 192 kilohertz samplingfrekvens.
For Rune Grammofon står vinylen for en tredjedel av den totale omsetningen. For platebutikken Big Dipper står den for tre fjerdedeler. Big Dipper selger også hi-fi-utstyr, og stadig flere platespillere.
Tidligere var det mest samlere og folk på jakt etter indie, garasje, prog og punk. Nå er det er det alt fra pensjonister som skal ha jazz eller klassisk, til hi-fi-folket. Men den klart største kundegruppen er helt vanlige musikkfriks i alderen 18—65. Folk som leser musikkblader, ser på musikkprogrammer, og skal ha musikk nyhetene sine på vinyl.
Kilde: Dagbladet 2010 / Sow