Vinyl bedre enn digitalt 9 av 10 ganger


Jonathan Valin, amerikansk krimforfatter, og en av de mest innflytelsesrike skribenter, og profilert kritiker i 2 ledende amerikanske hi-fi-tidsskrifter.
Valin fikk jobb som hi-fi-skribent etter at sjefredaktøren i The Absolute Sound hadde lest «The Music Lovers», en av Valin’s krim romaner om etterforskeren Harry Stoner. I boka spiller en gruppe audiofile og platesamlere en nøkkerolle.
Valin ser ut til å ha lagt forfatterskapet på hylla, og bruker i stedet sin kritiker roste penn til å formidle inntrykk av hi-fi-utstyr han hører på messer, hos produsenter og hjemme i lytterommet. Å reise rundt på de største hi-fi-messene i USA og Europa, der Valins jobb vanligvis er å vurdere de aller mest eksklusive høyttalerne i prisklassen fra 100.000 kroner kroner og oppover, kan nok fortone seg som en drømmejobb for audiofile. Men noe latmannsliv er det ikke, forsikrer han:
– Det er ufattelig mange produkter. Man blir mettet, utslitt. Man skal rekke rundt til alle disse rommene i løpet av tre dager, men en tung bag med kamerautstyr, iPad og LP-plater, og gi en grundigst mulig vurdering av det man hører i hvert eneste rom.
På messer og lytterom, tar Valin enten fram sine egne brente cd-plater, eller aller helst noen av sine velbrukte referanseplater på vinyl, gjerne konsertopptak med Leonard Cohen, Joan Baez, gitaristen John Fahey eller avant-jazz-pianisten Ron Blake. Det er musikk han kjenner ut og inn, og som han vet hvordan låter når de gjengis optimalt. 
– Jeg er et individ, med en spesifikk smak i musikk og hi-fi. Det finnes andre med like gode ører som foretrekker annen musikk og annet utstyr. Man må ikke se min vurdering som et bibelsk pålegg. Jeg ville aldri kjøpt noe bare fordi en fyr som meg sa jeg likte det. Man må høre selv.-
Men hva er egentlig god lyd?
Valin har tidligere plassert audiofile i tre hovedgrupper hva angår lyd-preferanser. Det er de som foretrekker lyden av akustiske opptak av akustiske instrumenter, og som vil ha utstyr som får disse til å låte mest mulig «live» og dynamisk, uavhengig av hvor bra eller dårlig opptaket faktisk er. Så er det de som vil ha utstyr som får all musikk tid å låte «bra», det vil si stimulerende, vakkert, tilgivende og ikke anstrengende. Og så er det de som vil ha et mest mulig transparent og avslørende system, der musikken låter nøyaktig så bra eller dårlig som opptak, miksing og mastring har gjort den. Valin plasserer seg, kanskje ikke så overraskende, i den tredje gruppen.
Høyttalere og alt annet i avspillings-kjeden må «forsvinne» som lydkilder. De må være nøytrale, gjennomsiktige, med høy oppløsning, sømløs sammenheng i lydbildet fra høyeste til laveste frekvens, lav forvrengning og en høy grad av realisme snarere enn romantikk.
Man kan kanskje si at hans idealanlegg er et man ikke hører i det hele tatt.
Noen vil kanskje finne det overraskende etter dette at Valin mener en god platespiller gjør jobben bedre enn digitale kilder:
– Det er stort potensiale i høy-oppløst digital lyd. Men vet du hva; jeg foretrekker vinyl. Du hører ikke på en serie tall som er en opphakket sampling av musikken. Det som er gravert i rillene er selve lydbølgene som traff mikrofonen. Når det gjelder å få musikk til å låte magisk og levende, er analogt bedre enn digitalt ni av ti ganger.- Undertegnede kan ikke annet enn å være helt enig…..selvsagt!
Valin er optimist på hi-fi-bransjens vegne, selv om tida da alle dannede hjem hadde et stereoanlegg ser ut til å være ugjenkallelig forbi:
High end vil være her for alltid. Det er en liten arv som går fra generasjon til generasjon. Det er det ekstremt dyre og det rimelige som overlever, mens alt i midten sliter. Men musikkelskere som aldri har hørt high end-lyd foran et bra anlegg,  de lyser opp som lyspærer. De visste rett og slett ikke at det var mulig.

Kilde. Dagbladet mai 2012 / red. sow 03/2020