The Pretty Things konsert


Konsert 24.september 2016.
Dette er historien om gruppa som skulle spille høyest, ha lengst hår og være mere lurvete og bråkete enn selve Rolling Stones.
Dette var London på tidlig 60-tall.
Gitarist Dick Taylor var den første bassisten i det som skulle bli til The Rolling Stones.
Han ble lei av bassen, og ble overtalt av studiekompis Phil May til å bli med å danne The Pretty Things. Navnet tatt etter en låt og inspirator, blueslegenden Bo Diddely.
Dette skjedde allerede i 1963.
Gruppa nådde aldri de store høyder, tross flere gode albumutgivelser helt fram til midten av 70-tallet. Lp’ene solgte ikke vedlig mye, men de hadde, og har fortsatt en hard og trofast tilhengerskare..
The Pretty Things var en viktig del av den såkalte British Invasion tidlig -60 tallet , der blant annet The Who, Small Faces , Yardbirds, Kinks m.fl var med på utviklingen.
På samme tid, og parallelt med The Pretty Things, hadde gruppa et sideprosjekt der de kalte seg for Electric Banana. De ga ut flere album under dette navnet i perioden 1967-1973.
Uansett er det utgivelsen S.F.Sorrow som blir stående som en tidløs klassiker. Av mange regnet som rockens første opera, og som inspirerte Pete Townshend i The Who til å skrive rockeoperaen om Tommy.
Sjekk ut vedlagte link til den flotte videoen, der David Gilmour (Pink Floyd) bidrar på gitar, kommer inn etter ca 13 minutter.
I tillegg er det selveste Arthur Brown (The crazy world of…..,og låten Fire), som er fortellerstemmen, i denne små dystre historien om Sebastian F. Sorrow.
Den lille perlen på ca 1,5 minutt The Loneliest Person må  høres.!

Konserten 24.9.2016
Disse to gubber , Dick Taylor og Phil May, sammen med sitt sterke band, bestående av en mye yngre trommis og bassist, mens den andre gitaristen var en voksen mann. Disse entret scenen lørdag 24.9.2016 i Bluesklubbens Kjeller på Royal Garden.
Gutter og gubber spilte 1,5 time, en forrykende og energisk liveopptreden. Gode musikere alle som en.
Her var det mye R&B, psykedeliske innslag, hardrock, ja en god mix av det meste innen rocksjangeren.
De spilte selvsagt tittel låten fra albumet S.F.Sorrow, og I see you, til stor glede for et relativt fullsatt lokalet, det vil si ca 200 godt voksne mennesker. Av andre låter nevnes L.S.D. og Get a Pictures fra albumet med samme navn. Fra debutlp’en fra 1965, The Pretty Things,  spilte de Roadrunner og Rosalyn.

Etter konserten fikk jeg signert debut LP og CD av begge disse to legendariske gubber.
Etterhvert dukket Taylor og May og resten av bandet  opp i baren, og tok sin velfortjente drink og øl.
Og, det var jo en glede å få spandere en lokal Ringnes øl  Lamo Wit på Dick Taylor, noe han satte pris på.
Ikke alle gamle Bjørnevatn gutter forunt å henge i baren med den første bassist i  The Rolling Stones. Men, som nevnt, han ble overtalt av Phil May til heller å danne The Pretty Things.
Vokalist Phil May var like hyggelig, og de svarte begge på noen spørsmål som gamle Oleg hadde på blokka.
Jeg spurte om blant annet favorittalbum, der May svarte, (selvsagt..), S.F. Sorrow, mens gamle Taylor var innovativ nok til å svare «the next one».
Oppsummert var dette en ny flott opplevelse med god musikk i fokus,  og godt øll i glasset, og sist men ikke minst viktig: konserter gir energi.

The Pretty Things live at Abby Road 1998.
Spiller det legendariske albumet S.F.Sorrow

https://www.youtube.com/watch?v=BT5DSvDb9o4

Kilde: sow/album/magasiner