Konseret: Norwegian Wood, 10. juni 2010, Frognerbadet
Det flimrer noe på den store videoskjermen bak Porcupine Tree, det er sikkert noe dypt og meningsfullt, men det er umulig å se hva, for det er så lyst. 
Porcupine Tree , etablert i London i 1987. Sakte og stødig har Porcupine Tree bygd seg opp et sound og et publikum, gjennom 25 år. Det var slett ingen dum booking av Norwegian Wood, bandet har skaffet seg mange fans, og nærmere 4000 av dem hadde trukket til Frognerbadet  for å se Porcupine Tree fremføre brorparten av sitt tiende album «The Incident» (2009). I rekkefølge, slik det høver seg et band som opererer med konsept-album, romertall, kronglete låt strukturer, lange soloer og ditto mellomspill, og andre kjennetegn for prog rock-sjangeren. Porcupine Tree knytter seg an til en britisk psykedelisk åre, som går tilbake til Syd og Yes, via Genesis og selvsagt King Crimson, fram til et band som Muse og Radiohead. Frontmann Steven Wilson er en god vokalist og gitarist, med en egen tone. Og de rike, varme keyboard-klangene til Richard Barbieri (eks-Japan) er en sentral del av soundet. Nevnes må også trommis Gavin Harrison, knallgod, som har spilt mye sammen med Robert Fripp og King Crimson de siste årene.
Programmet ellers denne kvelden var det svenske bandet Opeth, som erstattet det planlagte bandet Mastodon. Opeth overrasket meg, og siden den gang har jeg lyttet mye til dette flotte bandet. Og det hjelper masse at Opeth sjefen Michael Åkerfeldt er en stor Cressida fan….! 
Steven Wilson har i ettertid remixet og produsert haugevis av eldre progutgivelser, spesielt bristiske band fra 70-tallet. Han har virkelig gjort en formidabel innsats på dette område, i tillegg egne solo utgivelser.

Kilde: sow / red. 03/2020