Vinyl og Platespillere


Her er guiden for vinyl-nerden
Ønsker du deg ny platespiller for å få bedre lyd med nye og gamle LP-plater? Utvalget er stort, og pris  variasjonene likeså. Som med alt annet gjelder det å finne den riktige balansen mellom behov og lommebok. Det er forskjell på en hifi-frelst med stor lommebok og en alminnelig musikkentusiast som synes at LP-plater både ser finest ut og låter bedre enn Spotify. Under vil du finne generelle råd og tips som kan bringe deg nærmere målet: En platespiller du kan ha glede av i mange år framover.
Det er ikke bare eldre folk med store platesamlinger fra 70- og 80-tallet som i dag kjøper nye platespillere.Foran kassa i vinylbutikken finner du faktisk en overvekt av folk i 20- og 30-åra. Etterspørselen er så stor at platebransjen har problemer med å møte den.  Hvem skulle trodd det i en tid med musikk strømming og over 30  år etter at CD-en kom..?
Les også: Du kan sitte på en gullgruve
Platespilleren er noe så sjeldent som et teknologisk produkt der utviklingen så å si har stått stille siden 1958, da de gamle 78-platene ble erstattet av LP-platene. Prinsippet er det samme i dag: Du bruker en mekanisk stift som graver seg gjennom fysiske riller, for så å gjøre om vibrasjonene til elektriske bølger som kan forsterkes og til slutt gi lyd i høyttaleren. På 80- og 90-tallet forsøkte man seg med laser isteden for tradisjonell stift, men dette viste seg å ikke fungere. Dermed står du som platespillerkjøper i dag overfor akkurat samme valg som platespillerkjøperen i 1970.

Bare tre deler å holde styr på
En platespiller består av tre deler:
En tallerken som dreier platene rundt
En pickup, enheten som gjør om mekaniske vibrasjoner til elektriske bølger, der stiften sitter
En arm som pickupen sitter på
Pickupen har utvilsomt mest å si for lyden. Men om du ikke er fornøyd, kan du alltids bytte til en bedre senere. Det er to typer pickuper: MM (Moving Magnet) og MC (Moving Coil) (det finnes en tredje, mindre vanlig variant også: Moving Iron). Forskjellen ligger i signalstyrke. Mens MM-pickuper lager et høyt signal, er signalet svakere fra en MC-pickup.
Les også: Gullplater på loftet?.

Men hva med armen og drivverket?
Hvor mye arm og drivverk (platetallerken med base og motor) har å si for lyden, er omstridt. Men god latin hos hifi-folket er at arm og pickup bør være matchet. Det betyr at en lettvektsarm helst bør brukes med en pickup som har mykt stiftoppheng, mens mer solide armer helst brukes med stivere oppheng. Når det gjelder motor- og overføringsprinsipp sverger de fleste entusiaster til reimdrift. Såkalt direktedrift, der motorspindelen sitter under tallerkenen, har dårligere rykte. Muligens ufortjent, for dette er prinsippet DJ-er flest sverger til. Lyd interesserte mener likevel at sjansene for at støy fra motoren forplanter seg til pickupen er større ved direktedrift enn når man bruker rem mellom motor og tallerken

Så hvilken platespiller passer for deg?
Du trenger ikke kjøpe en dyr platespiller dersom du er mer opptatt av at platene ser pene ut enn hvordan de låter. Er du en mer av en samler og musikkelsker enn en lydfriker, behøver du strengt tatt ikke satse mer enn rundt 1.500-3000 kroner på spilleren. Til denne prisen får du modeller som både har USB-utgang, innebygget platespillerforsterker (RIAA-trinn) og ulike former for automatikk. Er du litt mer ambisiøs, bør du nok gå litt opp. Det finnes selvsagt rådyre platespiller til flere titusener av kroner: Den dyreste vi finner i Norge er en Avid Acutus Reference SP til ca 200.000 kroner. Men disse er jo til for det nisjen av rike entusiaster.
Du kommer imidlertid langt med 3.000-4.000 kroner. I dette området er det spesielt to merker som skiller seg ut med god kombinasjon av pris og kvalitet: Østerrikske Pro-jekt og britiske Rega. Sistnevnte solgte mange platespillere i Norge allerede på 1970-tallet, mens Pro-Ject startet optimistisk opp på 90-tallet, da CD hadde blitt helt dominerende og ingen forventet vinyl-comebacket vi nå ser. Rega forhandles av en lang rekke butikker i Norge, og har modeller fra 3000 og opp til 20000. Pro-ject selges gjenom HiFi Klubben og Soundgarden-kjedene, samt i mange uavhengige butikker. Prisene starter på 2500 for den enkleste modellen og ender i likhet med Rega på godt over 20.000. Rega-platespillerne leveres stort sett med Regas egne pickuper, mens Pro-Ject ofte leveres med pickuper fra den danske pickupveteranen Ortofon, som har holdt det gående helt siden 1918. Begge merker har svært godt omdømme, nå som den gangen platespiller var eneste alternativ for musikkelskere.
Hva med brukt?
Det kan også være smart å orientere seg på bruktmarkedet. Eldre, fine platespillere dukker ofte opp både på bruktbutikker, Finn.no og på loppemarkeder til svært hyggelige priser – ofte ikke mer enn en hundrelapp eller to. To merker som ofte går igjen er Garrard og Dual. Men selv om de fleste nok var fornøyd med disse «folkespillerne» den gangen de ble solgt i bøtter og spann, hadde de dårlig rykte blant kjennere. I løpet av 70- og 80-tallet ble det også solgt et stort antall virkelig gode platespillere her i landet. Se etter merker som Thorens, Lenco, Philips, Kenwood og Technics, samt som nevnt eldre Rega. Selv om stiften er utslitt, går det an å bytte den. Det finnes fortsatt nye stifter til eldre pickuper å få tak i, om du leter litt på nett. Husk likevel at du ikke kan bytte stift på en MC-pickup, bare på MM-typen. Eller du kan bytte ut hele pickupen, om du vil ha mer dagsaktuell lyd. Også reimen gir seg etter mange års tjeneste, men slike er det enda enklere å finne enn nye stifter.

Kilde: DinSide / sow
red. 03/2020