En øl eller to hver dag kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer med 20–30 prosent. For kvinner er virkningen litt mindre, og de får det største utbyttet hvis de nøyer seg med en enkelt enhet.
Du har 10–20 prosent lavere risiko for å dø tidlig hvis du drikker 1 eller 2 enheter om dagen. Det skyldes 20–30 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Menn kan faktisk få risikoen enda litt ned ved å drikke enda en enhet. Godt nytt for oss som liker en godt øl.
Vin er ikke alene om å ha helsevirkninger
Vi hører ofte at vin er godt for helsen. Nyere forskning viser at man kan få den samme effekten hvis man drikker øl eller sprit i moderate mengder.
Holder du deg til å drikke moderat, har du mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Men drikker du for mye, har du stor risiko for å få andre sykdommer. Så det handler om å holde en balanse. Alt med måte som det heter.
Man har lenge snakket om det franske paradoks, nemlig at franskmenn spiser mye mettet fett, men likevel har lite hjerte- og karsykdommer. En populær forklaring har vært at de drikker rødvin. Det viser seg imidlertid at også sprit og øl har de gode effektene. Det er alkohol som skaper effekten – ikke noe som bare finnes i vinen.
Både statistikk-undersøkelser og vitenskapelige eksperimenter viste en positiv effekt.
Hjerte- og karsykdommer oppstår fordi kolesterol (fett) setter seg i blodårene. Studiene viste at alkohol forebygger dette. Det er en veldig generell effekt.
I blodet finnes både det «gode» kolesterol HDL, og det «dårlige» LDL.
Når vi drikker alkohol, øker mengden av det gode kolesterolet. Det forhindret åreforkalkingen fordi HDL-kolesterol tar opp LDL-kolesterol fra blodårene og transporterer det til leveren, hvor det blir skilt ut.
Men, uansett, fysisk aktivitet (å være andpusten ca 3–5 ganger i uken) øker innholdet av det gode HDL-kolesterolet med 4,6%, så trening, fysisk aktivitet og sunt kosthold vil for alltid være den viktigste faktoren for kroppen.
.
Kilder: doktor Henk Hendriks / sow
Undergjæret øl (Lager)
Dette er øl som er laget og lagres i lave temperaturer normalt fra 7 til 13 grader. De er ofte rene i smakene, og kan være alt fra helt lyse til ordentlig mørke. Gjæren legger seg her i bunnen av gjæringstankene, derav navnet undergjæret. Her til lands er det nok pilsner som er mest kjent, men man kan også nevne bockøl, dunkel og Münchner Helles.
Overgjæret øl (Ale)
Dette er øl som er laget på høyere temperaturer, normalt fra 15 til 24 grader. Her legger gjæren seg på toppen som en seig gjærkake. Det går raskere å lage overgjæret øl, og det gir ofte fyldig og fruktig øl. Noen av de mest utbredte stilene her til lands er India Pale Ale (IPA), stout og pale ale.
Spontangjæret øl
Spontangjæring er ølbryggingens svar på ekstremsport. Man lager en vørter man tilsetter villgjær, gjær man naturlig finner i luften rundt oss. Dette gjøres enten ved å tilsette gjæren fysisk, eller å åpne dører og vinduer og håpe på det beste. Lambic er nok den mest utbredte og anerkjente, men man finner også noen gode eksempler laget her til lands av bla Haandbryggeriet.
Under følger noen ølstiler som kan være med å starte enhver ølnysgjerrig nybegynner på en livslang kjærlighetstur.
American Pale ale
Amerikansk Pale Ale (APA) er en tolkning av den britiske pale alen, men i riktig amerikansk stil tilsetter de mer humle enn det britene gjør. Dette er nok det overgjærede ølets svar på pils: Lettdrikkelig, fruktig og veldig anvendelig. Amerikanerne elsker humle, og det er humle som gir de smaker og dufter man ofte finner i APA: Sitrus,Gress,Maltsødme
Gode eksempler: Lervig Lucky Jack, Haandbryggeriet Pale Ale, Sierra Nevada Pale Ale
Wit
Denne belgiske ølstilen er et hveteøl tilsatt både korianderfrø og appelsinskall. Stilen har vært brygget i over 400 år, og etter en tid i dvale er den nå tilbake i vinden. Stilen kan by på spennende smaker som Sitrusskall, Honning, Krydder
Gode eksempler: Hoegaarden Wit, Nøgne Ø Wit, Lervig White Dog
Porter
Dette er en mørk ølstil, som har masse aromaer. Den kommer originalt fra England, og er «lillebroren» til stout. Porter har et vidt spekter av smaker, men noen av de mest vanlige er Sjokolade, Nøtter,Tørket frukt.
Gode eksempler: Ægir Natt Porter, Samuel Smith Famous Taddy Porter, Anchor Porter
India Pale Ale (IPA)
Her finner man to hovedtyper: Engelsk og amerikansk. Den engelske IPA har mer fokus på humlearoma og balanse, mens amerikanerne vil ha mye bitterhet og mye aroma. Humle som kokes lenge gir mye bitterhet, og humle som kokes lite eller ikke i det hele tatt gir mye aroma. Sitrus, Floral (blomster,Humle
Gode eksempler: Kinn Vestkyst, Ægir IPA, Brooklyn East India Pale Ale