Nick Drake ble født i Burma (Myanmar) i 1948.
Som ungdom studerte han litteratur i Cambrigde.
Her oppdaget han musikken til Van Morrison og Tim Buckley.
Nick ble «oppdaget»i 1968 under en fredskonferanse, av Ashley Hutchings, bassisten fra Fairport Convention.
Ble så presentert for talentjeger Joe Boyd, som senere ble Nick’s produsent.
Første Lp utgivelse fra Nick var Five Leaves Left fra 1969.

Musikken ble arrangert av Robert Kirby, en medstudent fra Cambrigde.
Med på backing er Pentangle bassist Danny Thompson, og albumet var omgitt av en mystisk atmosfære, med innslag av barokkinspirerte partier.
De melankolske tekstene, ble oppmyket av den nydelige melodien og Drake’s rolige vokal.
Albumet solgte dårlig den gang, og det gikk inn på Nick.
Nick Drake likte egentlig aldri å oppte live on stage. Han var sky og beskjeden.
Det til tross, Drake spilte sammen med John Martyn og Fairport Convention på en konsert i Royal Festival Hall.
Oppfølgeren, albumet  Bryter Later fra 1970, solgte også dårlig, selv om journalister og musikere hyllet begge utgivelsene.
Bryter Later var kanskje hans mest positive innspilling, med støtte fra Richard Thompson, John Cale og Chris McGregor, uten at det hjalp på salget.

Nick Drake sleit med psyken hele tiden, og dette ble forsterket når  musikken hans ikke ble kjøpt og likt av flere.
Han dro til Spania med sin nye produsent Chris Blackwell (mannen bak Island Records).
Hjemme i London igjen, ble albumet Pink Moon innspilt på 2 dager i 1971. Dette ble det siste albumet fra Nick.
Her er det kun gitar, piano og vocal, kun av Nick selv.
Pink Moon er et øde, solo akustisk album, som er rangert som en av de mest nakne og dystre i rock sammenheng.
(Sangen Pink Moon ble brukt i en VW reklame i USA i år 2000.)
Denne Lp solgte også lite, Drake ble nedbrutt, og måtte ha psykiatrisk behandling.
Drake gikk inn i en alvorlig depresjon, som  fant ham ute av stand til å lage musikk, eller selv gå, og snakke.

I 1972 dro Drake til Paris.
Her møtte han den franske singer/songwriter Francoise Hardy. Han ble spurt om å skrive sanger til henne, men det ble det aldri noe av.
Tilbake i England fikk han etterhvert skrevet noen få sanger, men fortsatte å slite med sin psyke. Ingen flere album ble utgitt.
Nick Drake ble funnet død i sitt hjem 25.11.1974 av sin egen mor Molly.
Han hadde tatt en overdose av det antidepressive stoffet Trytizol, som ble brukt som sovemedisin.
På sin spiller lå musikken til The Brandenburger Concerto av Johann Sebastian Bach.
På nattbordet lå boka Myth of Sisyphus av Albert Camus.
I boka er temaet selvmord og livets absurditeter, et essay om det absurde.

Nick Drake er gravlagt på St.Mary Magdalene Churchyard, Tanworth-in-Arden, Stratford-on-Avon, Warwickshire. (sør-øst for Birmingham).
På gravstøtten står det: Now we rise / And we are everywhere.
Teksten er tatt fra sangen From the morning som finnes på albumet Pink Moon.

Etter Drake’s  bortgang ble det funnet  18 «nye»sanger innspilt hjemme hos sin mor Molly i Tanworth-In Arden, i perioden 1967/68.
Lp utgivelsen fra 1996, Tanworth-in-Arden 1967/68 – 18 rare home recordings, finnes følgende sanger:
Country Blues, Strollin’ Down the higway, Winter is gone, Here comes the blues, All my trials, Tomorow is such a long time, Milk and honey, Rain, Bird flew by, To the garden, Don’t think twice, it’s alright (Bob Dylan), Blues run the game (John Renbourn).

På samlealbumet Way to Blue fra 1994 er det med 2 sanger som ikke er med på noen av de 3 originalutgivelsene. Det er : Time of no replay og Black eye dog.
Coverdesign på Five Leaves Left er av Diogentic Attempts Ltd, på Bryter Later, Nigel Waymouth, og på Pink Moon, Michael Trevithick.
De fleste foto av Nick Drake ble tatt av Keith Morris.

I ettertid har disse 3 albumene til Drake blitt anerkjent som topp prestasjoner av både den britiske folk-rock scene og hele rocke singer/songwriter sjangeren. Musikken til Drake inneholdt ofte  temaer rundt melankoli, mislykkede romantikk, dødelighet og depresjon.
Ironisk nok har Drake oppnådd en langt større popularitet i tiårene etter hans død, en  kultstatus som hele tiden vokser.
Musikken hans vil leve «til evig tid».

Nick Drake’s yngre søster Gabrielle ga ut bok om sin bror i 2004, og fikk navnet: Rememered for a while.
Gabrielle ble/er skuespiller, og har spilt i en rekke filmer og TV-serier i England. En av filmene heter Connecting Rooms, og en av TV-serien er UFO fra 1970 tallet.
Mor Molly Drake var en habil pianist, og skrev en rekke sanger og dikt. Disse ble i sin tid aldri utgitt. Hun var en middelklasse dame med masse humor og sjarme. Hun gikk bort i 1993.
Det er heldigvis utgitt en Cd med Molly, som kun heter Molly Drake. Cd inneholder 19 sanger, og ble utgitt i 2011. Cd kom ut i begrenset opplag, kun 500 eksemplar. Utgitt av Bryter Music Records. (og undertegnede er eier av 1)
Det finnes også en vinylutgave fra 2013, med de samme sangene, utgitt av Squirrel Thing Recordings.
I filmen A skin too  few- The days of Nick Drake, ble sangen How Wild The Wind Blows ( fra 2002) tatt med, den er skrevet og sunget av mor Molly.
Nick Drake ble kun 26 år gammel.

Kilde: Oleg/Lp-info/Amg