Jackie Leven var født i 1950 i Fife, Skottland. Leven var ikke hans døpenavn, Leven er en by, dal og elv i det fylket han vokste opp, i Fife.
Faren var irsk og mora kom fra Northumberland i England, hennes familen hadde røtter fra sigøynere fra Romania. Jackie markerte seg tidlig som en outsider i sitt miljø. Dette påvirket sinnet til unge Jackie, som hadde problemer med å tilpasse seg i skolen, der han ofte ble plaget. Han hadde også få venner. Han ble sett på som noe «underlig». Han tilbrakte mye tid for seg selv i naturen, omgitt av fjell og daler. Dette kommer tydelig fram i det han senere skulle synge om i sine mange flotte melodier.
Jackie’s mor var svært glad i amerikansk svart blues, og selvsagt Elvis, dette påvirket nok Jackie framover.
Han ble gift allerde som 16 åring, og fikk en sønn.
Han spilte snart i lokale band, og fikk også sitt eget. Spilte live på små klubber, som Elbow Room i Kirkcaldy. Musikken og tekstene falt ikke helt igjennom hos en del av de lokale «gjengene»der, og Jackie så seg nødt til å flytte fra Fife.
Han dro til London, der han levde et hardt og tøft liv, med drikking, slåssing og tilfeldige spillejobber. Han levde fra hånd til munn, bodde ute på gata, blant annet på South Bank Center. Dette var på slutten av 60-tallet. Han har også sittet i buret i 5 måneder.
Han levde et rotløst liv, reiste rundt og bodde i perioder både i Count Kerry i Irland, Berlin og Madrid.
John St. Field
På grunn av sin turbulente livssituasjon, valgte Jackie å bruke pseudonymet John St. Field på sin aller første innspilling. Albumet fikk navnet Control.
Innspillingen ble gjort  i Mayfair Sound Studio i London 1971.
Men albumet ble kun utgitt i Spania i 1973 på Movieplay. Ingen plateselskap i UK ville satse på Jackie grunnet det livet han levde der og da.
Musikken her kan beskrives som underground music, plata både rocker, er litt psykedelisk og har keltiske ballader.
Albumet er preget av Jackie’s sinnstilstand da.
Det finnes få originale eksemplarer av denne Lp, og den er blitt et ettertraktet samleobjekt, en såkalt «Underground klassiker».
Du må ut med minst 300-600  Euro for en original pressing. Først i 1997 ble denne utgitt under Jackie Levens navn, da på CD.  Vinylutgaven ble trykket i Sør-Korea i 2002 av selskapet Merry Go Round.
Favorittlåten til Jackie  fra albumet er «Soft Lowland Tongue», første spor side 1. Jackie var da gift med en velstående ung kvinne, og de bodde på hennes foreldres slott i Lowlands, Skottland.
Coverdesignet på Control er en illustrasjon basert på en historie av Honore de Balzac, kalt «The Devil’s Heir and Other Tales», og er malt av R. A. Brandt.

 
Favorittboka til Jackie var «The Human Encounter With Death» av Stanislav Grof og John Halifax. (tema i boka er om behandling av kreftpasienter med bruk av LSD)

De som er med på «Control» er:
John Haines trommer, Phil Ryan ( Man, Eyes Of Blue, Pete Brown & Piblokto) orgel og moog, Joe Kuccer fløyte og sax, Alex Atterson piano, Jesse Ballard og Juliet Lawson kor. Jackie selv synger, spiller gitar og bass, og har produsert selv.
Som soloartist, før Doll by Doll perioden, turnerte Jackie med kjente artister som ELO, Nektar og Man fra Wales.
I London begynte Jackie å bo i forskjellige okkuperte leiligheter, hvor han møtte folk med  alkohol og stoffproblemer, i tillegg  folk med psykiske lidelser.
Alle disse erfaringene begynte å prege låtskrivingen som fulgte i årene som kom.
Han siterte ofte vers fra den anerkjente amerikanske poeten Theodore Roethke.
Jackie ble senere kjent med Joe Shaw, som  ble med i bandet til Jackie som ble kalt Doll by Doll.
Navnet på bandet ble tatt fra en historie skrevet av dikteren E.E. Cummings.
Bandet ble startet i 1975, da de bodde i Dorset. Bandet besto av Joe Shaw gitar, David MacIntosh trommer og Robin Spreafico bass. Det ble flere utskiftninger av bassister gjennom en periode. Musikken var kompromissløs, inspirert av keltisk soul, artrock, punk og  rock’n roll. Vokalen til Jackie var til tider meget aggressiv og intens på disse utgivelsene. Han spiller selvsagt også gitar.
Doll by Doll spilte  oppvarming for band som Hawkwind og Devo. De hadde en scenopptreden som kunne skremme publikum, Jackie med sitt narkodrevne blikk. Musikken kunne minne litt om amerikanske Quicksilver Messenger Service. Doll By Doll var et av de «slemme» band i klassen, og de var noen einstøinger. Alle 3 medlemmer sleit med psykiske plager, og Jackie var manisk depressiv i denne perioden.
De donerte penger til kontroversielle psykiateren R.D.Lang’s Philadelphia Association.

Doll by Doll ga ut følgende album:
(og legg merke til hvilke musikere og produsenter som har vært involvert i disse utgivelsene. Nevnes bør David Gilmour og Tom Newman)
Remember– 1979
Jackie, gitar og vocal
Joe Shaw, gitar
David MacIntosh, trommer
Robin Spreafico, bass
Albumet kan beskrives med avslutningslåten «Palace of Love» som er en syv minutters avhandling  med duellerende gitarriff, for så å eksplodere i en teatralsk avhandling om kjærlighetens muligheter. Dette er pop med knivskarpe ord om håp.
Produsent er Billy Price, som også var mannen bak Sex Pistols låt Anarchy in The UK. Han har også jobbet med The Clash.

Gypsy Blood – 1979
Tony Waite, Bass, Vocals
Jo Shaw, Guitar, Keyboards, Vocals
(Graham Preskett, Keyboards, Violin)
David McIntosh Drums, Percussion, Vocals
(B.J. Cole, Guitar, SteelGuitar)
Backing Vocals – The Haunted Valley Singers
Produsent John Sinclair

Doll by Doll – 1981
Jackie , gitar og vocal
Tony Waite,Vocals, Bass
Jo Shaw, Vocals, Guitar, Mandolin, Piano
David McIntosh, Vocals, Percussion, Marimba
Pete Gibson, Harmonica
Tom Newman, Producer og tekniker.
(Newman var tidligere med i prog/psych bandet July, som ga ut en Lp i 1968, som er blitt veldig ettertraktet på vinyl. Senere ble Newman kjent for å ha produsert det banebrytende debutalbumet til Mike Oldfield, Tubalur Bells.)

Grand Passion – 1982
Backing Vocals – Cori Josias og Maggie Riley
Tom Norden – Bass, Vocals, Guitar
Graham Broad – trommer   (Alexis Corner m.fl.)
Guitar – David Gilmour (Pink Floyd)
Saxophone – Mel Collins (som har spilt med mange, deriblant King Crimson)
Vocals og keyboards – Helen Turner  (Paul Weller)
Keyboards – Tim Cross
Percussion, Flute – John Field

Live at The Sheffield Limit Club Uk 1977 – Fra år 2006
Produsert av Jackie Leven og Tom Newman (produsenten bak bl.a Tubular Bells)
Lp’ene ble utgitt på Magnet Records.

Så videre i historien om Jackie:
En kveld etter opptak til et soloalbum fra Jackie på Charisma/Virgin Record, ble han helt uprovosert slått ned på gata i London. Han ble robbet, nærmest kvalt, og fikk store skader. Han ble reddet av sine venner.
Dette medførte til at han ikke kunne bruke sin gode stemme på 2 år, og klarte knapt nok å snakke på lang tid.
Han mistet dermed  platekontrakten med Virgin Records.
Legene ga han medisiner, blant annet anabole steroider, noe som forverret hans situasjon.
Dette førte til at han begynte å slite både psykisk og fysisk, og da ble veien kort til narkotikamisbruk.
Det ble heroin, og han levde nærmest i isolasjon i ett år, og ble helt avhengig av drugs.
Dette varte i flere år, men i 1985 var han tilbake i manesjen igjen, heldigvis for mange av oss….
Behandlingen Jackie fikk var en kombinasjon av akupunktur og psykisk healing.
Som en følge av denne behandlingen dannet han, sammen med sin samboer Carol, C.O.R.E,  The Core Trust, en holistisk behandlingsmetode for rusmisbrukere.
Holistisk kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.» Det er en alternativ behandlingsform, som kan omfatte naturmedisin, holistisk medisin, kroppsterapi, helhetsterapi, terapeutisk berøring, healing, ayurvedisk medisin og kinesisk medisin.
Core Trust er ennå i drift  i dag, holder til i det sentrale London. De jobber med alle former for avhengighet. Jackie har vært deres leder, styreleder og beskytter.
Han fikk også samarbeide med prinsesse Diana, som tok sterk interesse for dette sentret.
Under en middag sa Diana til Jackie: I used to know you were a singer?
I am a singer sa Jackie, Well, sing a song now, foreslo hun da.
Denne historien fortalte Jackie på sin konsert på Credo i Trondheim i 2008, storveis opplevelse..

I denne perioden spilte Jackie i et band kalt  Concrete Bulletproof Invisible, sammen med Shaw og McIntosh fra Doll by Doll, og bassist  Glen Matlock (ex Sex Pistols).
Da det etter hvert ble  brudd med samboer Carol, dro Jackie tilbake til Argyll, vest i Skottland. I perioden 1987-90 skrev han mange sanger der.
Han tilbrakte nettene i barer med fiskere og gamle venner. Dagene gikk med til å skrive det som skulle bli det første soloalbum,
«The Mystery of Love Is Greater Than the Mystery of Death«. Et strålende album, rett og slett. Finnes også på vinyl. Mike Scott fra Waterboys er med å leser dikt på dette albumet.
Etter hvert fulgte det mange gode utgivelser, som:

Forbidden Songs of the Dying West – 1995
The Argyll Cycle, Vol. 1 – 1996
Fairytales for Hard Men – 1997     (nådde 40.plass på listene i Norge)
For Peace Comes Dropping Slow – 1993  (ble først utgitt offisielt i 2004)
Saint Judas: When I Went Out to Kill Myself – 1998
Man Bleeds in Glasgow – 1998
The Wanderer – 1999
Night Lilies – 1999     (handler mye om Jackie’s barndomsminner)
Defending Ancient Springs – 2000      (her finnes en av Jackies flotteste låter, Single Father)
Deep in the Heart of Nowhere – 2001
Creatures of Light and Darkness – 2001    (her er David Thomas,Pere Ubu, med å bidrar)
Barefoot Days – 2002
Shining Brother Shining Sister – 2003  (med tekster av bl.a E.E.Cummings, som blir lest av Ron Sexsmith)
Only the Ocean Can Forgive – 2004
Jackie Leven Said – 2005     (sammen med den kjente skotske krimforfatter Ian Rankin)
Elegy for Johnny Cash – 2005  (spilt inn i Beirut med musikere fra flere land)
Oh What a Blow That Phantom Dealt Me! – 2007
Lovers at the Gun Club – 2008
The Haunted Year: Winter – 2008
Gothic Road – 2010 her er Ralh McTell bidragsyter.
I 2005 turnerte han for første gang med et band, Jackie Leven & The Small World Orchestra. (Norske Eivind Kløverød på perkusjon var med her)
Han var svært kreativ og produktiv. Skrev sanger overalt, på servietter og i sin trofaste notisblokk. Sangene er ekte og ærlige, jordnære, morsom og familiær. Tekstene handler ofte om rusavhengighet og isolasjon.
Jackie var veldig produktiv, og lagde også album under forskjellig pseudonym, som Sir Vincent Lone og Jackie Balfour.

Sir Vincent Lone – Songs for lonley Americans – 2004
                                – When the Bridegrooms come – 2007
                                 – Trubadour heart – 2008
Jackie Balfour – Skip Pan Fire – 2007

Alle disse utgivelsene er utgitt på plateselskapet Cooking Vinyl og Haunted Valley Records (fanklubben til Jackie). Noen kom også ut på Not On Label,  uten plateselskap bak.
Lp’ene kom ut på Magnet Records.
Jackie var en singer/songwriter av stort format ( i samme divisjon som både Richard Thompson og Nick Drake, mener undertegnede..).
Han likte best å spille på små klubber og arenaer. Han drakk mye alkohol, men sluttet brått i 2011, da broren døde av en alkoholrelatert sykdom.
Hans siste ekteskap og kone var Deborah Greenwood, bosatt i Hampshire Village of Botleg.
Jeg spurte på en av konsertene om hva som var hans favorittarena, og svare var «Polish Club», Kirkcaldy i Fife, Skottland.
Hans historier var ofte like spennende som hans musikk.
Han kom på scenen med kun sin velbrukte gitar, litt slitne bag og noen krøllete ark, som var hans spilleliste for kvelden.
Undertegnede har vært heldig å få oppleve Jackie Leven live flere ganger, deriblant i Oslo, der han hadde med seg fullt band.
I Trondheim var det på Credo han spilte de siste årene, og det var som regel høst.
Han tok seg alltid tid til å prate litt etter konsertene, signere plakater, bilder og cd.
Jackie svarte alltid på mail som ble sendt, alltid med en hyggelig hilsen til slutt.
På alle konserter hadde han et meget lydhørt og respektfullt publikum. Mellom låtene og historiene, kunne man nesten høre en knappenål falle til gulvet. Han skapte en utrolig atmosfære, og var en meget dyktig musiker.
Han spilte konserter helt til det siste. Få viste at han var kreftrammet. Siste konsert ble i Edinburgh, august 2011. Han var syk da, men spilte hele konserten.
Jackie døde av kreft 14.11.2011
Stor takk til Jackie for masse flott musikk og historier, og som et svært hyggelig og flott menneske.

Til slutt:
Litt om kjennskapet til den kjente irske krimforfatter Ian Rankin.
Ian Rankin var fan av Jackie. Han er også fra Fife i Scottland.
Rankin tok med en av sangene til Jackie i en av sine krimromaner, der hovedpersonen, kriminaletterforsker John Rebus, lytter til musikk av Jackie Leven.
Senere, på en flytur, sitter Jackie å leser denne boka av Rankin, og oppdager at hans eget navn står i boka.
Jackie tok  kontakt med Rankin, og det ble senere til at de opptrådte  sammen på Crossing Border Festival i The Hague.
Der var også David Thomas fra gruppa Pere Ubu til stedet.
Rankin skrev så en 35 minutter’s tekst kalt «Jackie Leven Said.» (som er å finne på CD)
Denne er innspilt på Queen’s Hall Edinburgh i august 2004.
De var på flere turneer sammen.
I «raideren» til Jackie var det alltid sprit og vin….
Han fikk også produsert sin egen malt whiskey, den fikk navnet Leven’s Lament.
Sangen «Linsed Oil», valgt av Rankin, handler om Kirkcaldy, der de begge vokste opp, og er et bevis på en legende som levde et ekstraordinært liv, og berørte mange mennesker.
http://www.stuartbriers.com/jleven

Kilde: Oleg/ (div.magasiner,nettsteder,platecover,Jackie selv), red. 03/2020

Her ser du bilde av mine signerte cd utgaver fra Jackie, ofte med en liten personlig hilsen.