Jackie Leven var født 18. juni 1950 i Fife, Skottland. Han ble døpt Alan Moffat.
Leven er en by, dal og elv i det fylket han vokste opp, i Fife.
Faren var irsk og mora kom fra Northumberland i England, hennes familien hadde røtter fra sigøynere fra Romania. Han hadde en søster, Wendy.
Jackie markerte seg tidlig som en outsider i sitt miljø, mye på grunn av bakgrunnen til familien. Dette påvirket sinnet til unge Jackie, som hadde problemer med å tilpasse seg i skolen, der han ofte ble plaget. Han hadde også få venner. Han ble sett på som noe «underlig». Han tilbrakte mye tid for seg selv i naturen, omgitt av fjell og daler. Dette kommer tydelig fram i det han senere skulle synge om i sine mange flotte melodier.
Jackie’s mor var svært glad i amerikansk svart blues, og selvsagt Elvis.
Som de fleste andre ungdommer elsket Jackie pop og rythm’n blues og band som Pretty Things, Them, Van Morrison, The Doors, The Animals og The Yardbirds. Da han hørte singelen «Rescue Me» med Fontella Bass på radioen ble han veldig fascinert av stemmen hennes, og det var starten på den store vokalisten Jackie ble etter hvert.
Jackie Leven ble tidlig gift, og det allerede som 16 åring. De fikk en sønn, Simon, ellers er det lite info å finne om dette.

Han spilte snart i lokale band, og fikk også sitt eget. Spilte live på små klubber, som Elbow Room i Kirkcaldy. Musikken og tekstene falt ikke helt igjennom hos en del av de lokale «gjengene»der, og Jackie valgte å flytte fra Fife. 
Et av Jackie’s første band var sammen med Colin Soutar, og de kalte seg for Saint Judas.
I 1969 spilte de inn sanger i BBC studio, og opptakene er fra «BBC sessions in Newcastle». Disse fikk tittelen  «When I Went Out To Kill Myself».
Senere, i 1998, ble det utgitt en Cd med disse 8 sangene, også omtalt som «Haunted 1». Cd ble utgitt på selskapet Haunted Valley Records. Sangen «Saint Judas» ble senere  med på albumet «Fairy Tales For Hard Men».

Han dro til London, der han levde et hardt og tøft liv, med drikking, slåssing og tilfeldige spillejobber. Han levde fra hånd til munn, bodde ute på gata, blant annet på South Bank Center. Dette var på slutten av 60-tallet. Han har også sittet i buret i 5 måneder.
Han levde et rotløst liv, reiste rundt og bodde i perioder både i Count Kerry i Irland, Berlin og Madrid.

John St. Field
På grunn av sin turbulente livssituasjon, valgte Jackie å bruke pseudonymet John St. Field på sin aller første innspilling. Albumet fikk navnet Control.
Innspillingen ble gjort  i Mayfair Sound Studio i London 1971.
Men albumet ble kun utgitt i Spania i 1973 på Movieplay. Ingen plateselskap i UK ville satse på Jackie grunnet det livet han levde der og da.
Musikken her kan beskrives som Underground Music, plata både rocker, er litt psykedelisk og har keltiske ballader.
Albumet er preget av Jackie’s sinnstilstand da.
Det finnes få originale eksemplarer av denne Lp, og den er blitt et ettertraktet samleobjekt, en såkalt «Underground klassiker».
Du må ut med minst 300-600  Euro for en original pressing. Først i 1997 ble denne utgitt under Jackie Levens navn, da på CD. 
Vinylutgaven ble trykket i Sør-Korea i 2002 av selskapet Merry Go Round.
Favorittlåten til Jackie  fra albumet er «Soft Lowland Tongue», første spor side 1.
Jackie var da gift med en velstående ung kvinne, og de bodde på hennes foreldres slott i Lowlands, Skottland.
Coverdesignet på Control er en illustrasjon basert på en historie av Honore de Balzac, kalt «The Devil’s Heir and Other Tales», og er malt av R. A. Brandt.

 
Favorittboka til Jackie var «The Human Encounter With Death» av Stanislav Grof og John Halifax. (tema i boka er om behandling av kreftpasienter med bruk av LSD).

De som er med på albumet «Control» er:
John Haines trommer, Phil Ryan ( Man, Eyes Of Blue, Pete Brown & Piblokto) orgel og moog, Joe Kuccer fløyte og sax, Alex Atterson piano, Jesse Ballard og Juliet Lawson kor.
Jackie selv synger, spiller gitar og bass, og har produsert selv.
Som soloartist, før Doll by Doll perioden, turnerte Jackie med kjente artister som ELO, Nektar og Man fra Wales.
I London begynte Jackie å bo i forskjellige okkuperte leiligheter, hvor han møtte folk med  alkohol og stoffproblemer, i tillegg  folk med psykiske lidelser.
Alle disse erfaringene begynte å prege låtskrivingen som fulgte i årene som kom.
Han siterte ofte vers fra den anerkjente amerikanske poeten Theodore Roethke.
Jackie ble senere kjent med Joe Shaw, som  ble med i bandet til Jackie som ble kalt Doll by Doll.
Navnet på bandet ble tatt fra en historie skrevet av dikteren E.E. Cummings.
Bandet ble startet i 1975, da de bodde i Maida Vale i London.
Bandet besto av Joe Shaw gitar, David MacIntosh trommer og Robin Spreafico bass. Det ble flere utskiftninger av bassister gjennom en periode. Musikken var kompromissløs, inspirert av keltisk soul, artrock, punk og  rock’n roll. Vokalen til Jackie var til tider meget aggressiv og intens på disse utgivelsene. Han spiller selvsagt også gitar.
Doll by Doll spilte  oppvarming for band som Hawkwind og Devo. De hadde en scenopptreden som kunne skremme publikum, Jackie med sitt narkodrevne blikk. Musikken kunne minne litt om amerikanske Quicksilver Messenger Service.
Doll By Doll var et av de «slemme» band i klassen, og de var noen einstøinger. Alle 3 medlemmer sleit med psykiske plager, og Jackie var manisk depressiv i denne perioden.
De donerte penger til kontroversielle psykiateren R.D.Lang’s Philadelphia Association.

Doll by Doll ga ut følgende album:
(og legg merke til hvilke musikere og produsenter som har vært involvert i disse utgivelsene. Nevnes bør David Gilmour og Tom Newman på «Grand Passion»)

Remember– 1979
Jackie, gitar og vocal
Joe Shaw, gitar
David MacIntosh, trommer
Robin Spreafico, bass
Albumet kan beskrives med avslutningslåten «Palace of Love» som er en syv minutters avhandling  med duellerende gitarriff, for så å eksplodere i en teatralsk avhandling om kjærlighetens muligheter. Dette er pop med knivskarpe ord om håp.
Produsent er Billy Price, som også var mannen bak Sex Pistols låt Anarchy in The UK. Han har også jobbet med The Clash.

Gypsy Blood – 1979
Tony Waite, Bass, Vocals
Jo Shaw, Guitar, Keyboards, Vocals
(Graham Preskett, Keyboards, Violin)
David McIntosh Drums, Percussion, Vocals
(B.J. Cole, Guitar, SteelGuitar)
Backing Vocals – The Haunted Valley Singers
Produsent John Sinclair

Om den beste Doll by Doll skiva sier Jackie – «Uten tvil «Gypsy Blood». Om vi lagde et mesterverk, er det det. Mange flotte øyeblikk på denne plata, sier Jackie og gliser når han tilføyer at det er han som skrev låta.»

Doll by Doll – 1981
Jackie , gitar og vocal
Tony Waite,Vocals, Bass
Jo Shaw, Vocals, Guitar, Mandolin, Piano
David McIntosh, Vocals, Percussion, Marimba
Pete Gibson, Harmonica
Tom Newman, Producer og tekniker.
Sangen«Lonely Kind of Show», er fantastisk, sier Jackie selv.
(Newman var tidligere med i prog/psych bandet July, som ga ut en Lp i 1968, som er blitt veldig ettertraktet på vinyl. Senere ble Newman kjent for å ha produsert det banebrytende debutalbumet til Mike Oldfield, Tubalur Bells.)

Grand Passion – 1982
Backing Vocals – Cori Josias og Maggie Riley
Tom Norden – Bass, Vocals, Guitar
Graham Broad – trommer   (Alexis Corner m.fl.)
Guitar – David Gilmour (Pink Floyd) er med på Stones låten «Under My Thumb».
Saxophone – Mel Collins – som har spilt med mange, deriblant King Crimson.
Vocals og keyboards – Helen Turner  (Paul Weller)
Keyboards – Tim Cross
Percussion, Flute – John Field

 

Doll by Doll «Revenge Of Memory», Live at The Sheffield Limit Club UK 1980 – Utgitt år 2006 av Cooking Vinyl.
Produsert av Jackie Leven og Tom Newman (produsenten bak Oldfield’s «Tubular Bells»).
Selv om det ikke er nevnt noe sted på cover/etiketten, ble Revenge Of Memory utgitt i 2003 på Haunted Valley av Jackie Leven selv, før den ble utgitt på Cooking Vinyl.

alt

Alle LP’s fra Doll by Doll ble utgitt på Magnet Records.

Så videre i historien om Jackie:
En kveld, i 1984,etter opptak til et soloalbum fra Jackie på Charisma/Virgin Record, ble han helt uprovosert slått ned på gata i London. Han ble robbet, nærmest kvalt, og fikk store skader. Han ble reddet av sine venner.
Dette medførte til at han ikke kunne bruke sin gode stemme på 2 år, og klarte knapt nok å snakke på lang tid.
Han mistet dermed  platekontrakten med Virgin Records.
Legene ga han medisiner, blant annet anabole steroider, noe som forverret hans situasjon.
Dette førte til at han begynte å slite både psykisk og fysisk, og da ble veien kort til narkotikamisbruk.
Det ble heroin, og han levde nærmest i isolasjon i ett år, og ble helt avhengig av drugs.(heroin)
Dette varte i flere år, men i 1985 var han tilbake i manesjen igjen, heldigvis for mange av oss…., men da hadde kjæresten dratt av gårde med livvakten til Dalai Lama. 
Behandlingen Jackie fikk var en kombinasjon av akupunktur og psykisk healing.
Som en følge av denne behandlingen dannet han Core Trust, C.O.R.E., sammen med Carol Wolf, for å hjelpe rusavhengige ved bruk av alternativ medisin, og er en holistisk behandlingsmetode for rusmisbrukere. Leven og Wolf rekrutterte andre rådgivere som tilbød gratis behandling, og ble hjulpet av Pete Townshend fra The Who, og byrådet i Westminster.

Holistisk kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.» Det er en alternativ behandlingsform, som kan omfatte naturmedisin, holistisk medisin, kroppsterapi, helhetsterapi, terapeutisk berøring, healing, ayurvedisk medisin og kinesisk medisin.
Core Trust er ennå i drift  i dag, holder til i det sentrale London. De jobber med alle former for avhengighet. Jackie har vært deres leder, styreleder og beskytter.
Han fikk også samarbeide med Prinsesse Diana, som tok sterk interesse for dette sentret.
Under en felles middag sa Diana til Jackie: «I used to know you were a singer?»
«I am a singer «svarte Jackie, «Well, sing a song now», foreslo Diana da.
Hvilken sang det ble? Jo, den vakre skotske hymnen «The Bonnie Earl of Moray».
Denne historien fortalte Jackie på sin konsert på Credo i Trondheim i 2008, storveis opplevelse..

I denne perioden spilte Jackie i et band kalt  Concrete Bulletproof Invisible, sammen med Shaw og McIntosh fra Doll by Doll, og bassist  Glen Matlock (ex Sex Pistols).
Da det etter hvert ble  brudd med samboer Carol, dro Jackie tilbake til Argyll, vest i Skottland.
I perioden 1987-90 skrev han mange sanger der.
Han tilbrakte nettene i barer med fiskere og gamle venner. Dagene gikk med til å skrive det som skulle bli det første soloalbum, og som på mange måter ble Jackie’s store gjennombrudd, både som musiker og tekstforfatter.
Albumet fikk tittelen:
«The Mystery of Love Is Greater Than the Mystery of Death» fra 1994.
Et strålende album, rett og slett. Finnes også på vinyl. Mike Scott fra Waterboys er med å leser dikt på dette albumet. Det ble rangert av Q Magazine som et av de «beste 100 albumene gjennom tidene».
 Coveret er prydet av den sveitsiske maleren Arnold Böcklins kjente maleri, «Dødens øy». Et maleri både Edvard Munch og August Strindberg verdsatte høyt.
(Dette var også Hitlers favorittmaleri, han stjal det fra Louvre museet og hang det på soverommet.)

Etter hvert fulgte det mange gode utgivelser. Her er en tilnærmet korrekt diskografi:

*The Mystery Of Love Is Greater Than The Mytery Of Death  –  1994
*Forbidden Songs of the Dying West – 1995
*The Argyll Cycle, Vol. 1 – 1996
*Fairytales For Hard Men   – 1997  –  ( nådde 40.plass på listene i Norge.)
*For Peace Comes Dropping Slow   – 1993   ( ble først utgitt offisielt i 2004.)
*Saint Judas: When I Went Out To Kill Myself   – 1998
*Man Bleeds in Glasgow – 1998   ( sammen med The Celtic Soulmen.)
*The Wanderer – 1999
*Greek Notebook  –  1999

*Night Lilies – 1999  –   (handler mye om Jackie’s barndomsminner).
*Defending Ancient Springs – 2000   –   ( her finnes en av Jackies flotteste låter, Single Father.)
**Municblues  –   (trolig fra år 2000.)
*Deep In The Heart Of Nowhere – 2001
*Creatures Of Light And Darkness – 2001   –  ( her er David Thomas,Pere Ubu, med å bidrar.)
*Barefoot Days – 2002
*Greetings From Milford  –  2002 – ( sammen med The Stornoway Girls.)
*Shining Brother Shining Sister – 2003  (med tekster av bl.a E.E.Cummings, som blir lest av Ron       Sexsmith).

*Men In Prison  –  2003   –  ( live-opptak fra Bergen Fengsel i mars 2003. Albumtittel tatt fra en av Jackie’s sanger.)
*Only The Ocean Can Forgive – 2004
*Jackie Leven Said – 2005   –  ( sammen med den kjente skotske krimforfatter Ian Rankin.)
*Elegy For Johnny Cash – 2005  – (spilt inn i Beirut med musikere fra flere land.)
*Oh What A Blow That Phantom Dealt Me! – 2007  –  ( En av de fineste låtene er «Another Man’s Rain», som handler om en tog reise i Norge, på vei fra Oslo mot Bergen, og et smertefullt øyeblikk omgitt av storslått norsk natur, iflg Jackie. Albumtittel er tatt fra Cervantes berømte bok, «Don Quijote».)

*The Robberies Of The Rain  –  opptak fra 1983, men utgitt i 2005.
*Lovers At The Gun Club – 2008
*The Haunted Year: Winter – 2008
*Gothic Road – 2010  ( her er Ralph McTell bidragsyter.
*One Cold Morning  –  2011  – samlealbum, satt sammen av blant andre Michael Cosgrave, og koring av ubåtmannskap fra russiske Kursk!!)

I 2005 turnerte han for første gang med et band, Jackie Leven & The Small World Orchestra. (Norske Eivind Kløverød på perkusjon var med her).

Jackie var svært kreativ og produktiv. Skrev sanger overalt, på servietter og i sin trofaste notisblokk. Sangene er ekte og ærlige, jordnære, morsom og familiær. Tekstene handler ofte om rusavhengighet og isolasjon.
Jackie var veldig produktiv, og lagde også album under forskjellig pseudonym, som Sir Vincent Lone, Jackie Balfour og Allan Moffatt.

Sir Vincent Lone – Songs for lonley Americans – 2004
                                  – When the Bridegrooms come – 2007 – ( skrevet av Judee Sill, og er fra «Heartfood»                                      i 1973 ). 
                                 – Trubadour heart – 2008
Jackie Balfour   –  Skip Pan Fire – 2007
Allan Muffatt  –  har kun funnet en sang fra Jackie under dette aliaset, og det er «Finest Hour», fra     samlealbumet «Take Off Your Head And Listen», utgitt på vinyl i 1971, og den kan skaffes fra nettstedet Discogs. Ville vært interessant å få hørt den sangen.

Alle disse utgivelsene er utgitt på plateselskapet Cooking Vinyl, der eier er Martin Goldschmidt, og Haunted Valley Records (fanklubben til Jackie). Noen utgivelser kom også ut på Not On Label,  uten noe spesielt  plateselskap bak.
Lp’ene kom ut på plateselskapet Magnet Records.
Jackie var en singer/songwriter av stort format ( i samme divisjon som både Richard Thompson og Nick Drake, mener undertegnede..).
Han likte best å spille på små klubber og arenaer. 
Jackie var litt for glad i alkohol, men sluttet brått i 2011, da broren døde av en alkoholrelatert sykdom.
Hans siste ekteskap og kone var Deborah Greenwood, bosatt i Hampshire Village of Botleg.
Jeg spurte Jackie på en av konsertene om hva som var hans favorittarena, og svaret var «Polish Club», Kirkcaldy i Fife, Skottland.
Hans historier var ofte like spennende som hans musikk.
Han kom på scenen med kun sin velbrukte gitar, litt slitne bag og noen krøllete ark, som var hans spilleliste for kvelden.
Jackie var utvilsomt en Norgesvenn, og var svært opptatt av litteratur og poesi. Han trekker fram nordmenn  Rolf Jacobsen og Olav Hauge som han likte godt, en av favorittbøker var for øvrig Robert Blyth’s oversettelse av Hamsun’s «Sult».
Jackie har vært innom mange små steder i Norge, blant annet konsert på Røros, Stokkøya utenfor Åfjord i Trøndelag, Kabelvåg , i tillegg byer som Bergen, Oslo, Drammen og Trondheim.
Undertegnede har vært heldig å få oppleve Jackie Leven live flere ganger. I Oslo 2007 hadde han med seg fullt band.
I Trondheim var det  Credo Bar han spilte de siste årene, og det var som regel høst.
Jackie var glad i god mat og god drikke..
Han tok seg alltid tid til å prate litt etter konsertene, signere plakater, bilder og cd.
Jackie svarte alltid på mail som ble sendt, alltid med en hyggelig hilsen til slutt.
På alle konserter hadde han et meget lydhørt og respektfullt publikum. Mellom låtene og historiene, kunne man nesten høre en knappenål falle til gulvet. Han skapte en utrolig atmosfære, og var en meget dyktig musiker.
Jackie beskriver sitt publikum på følgende og treffende måte:
«Vanlige folk som har bestemt seg for å være interessert i sitt eget liv, ikke «useless bastards» som har gitt opp og bare sitter og ser på tv. Folk som tenker selv og ikke er opptatt av å skaffe seg en livsstil. Jeg hater det ordet. Livsstil. Når du begynner å ha en livsstil, slutter du å ha et liv. Mitt publikum har fortsatt et liv.»
Kan neppe sies bedre.
Han spilte konserter helt til det siste. Få viste at han var kreftrammet. Siste konsert ble i Edinburgh, august 2011. Han var syk da, men spilte hele konserten.
Jackie døde av kreft 14.11.2011.
Stor takk til Jackie for masse flott musikk og historier, og som et svært hyggelig og flott menneske.

Til slutt litt om kjennskapet til den kjente irske krimforfatter Ian Rankin.
Ian Rankin var fan av Jackie. Han er også fra Fife i Scottland.
Rankin tok med en av sangene til Jackie i en av sine krimromaner, der hovedpersonen, kriminaletterforsker John Rebus, lytter til musikk av Jackie Leven.
Senere, på en flytur, sitter Jackie å leser denne boka av Rankin, og oppdager at hans eget navn står i boka.
Jackie tok  kontakt med Rankin, og det ble senere til at de opptrådte  sammen på Crossing Border Festival i The Hague.
Der var også David Thomas fra gruppa Pere Ubu til stedet.
Rankin skrev så en 35 minutter’s tekst kalt «Jackie Leven Said.» (som er å finne på CD)
Denne er innspilt på Queen’s Hall Edinburgh i august 2004.
Leven og Rankin var på flere turneer sammen.
I «raideren» til Jackie var det alltid sprit og vin….
Han fikk også produsert sin egen malt whiskey, den fikk navnet Leven’s Lament.
Sangen «Linsed Oil», fra «Jackie Leven Said», valgt av Rankin, handler om Kirkcaldy, der de begge vokste opp, og er et bevis på en legende og kulthelt som levde et ekstraordinært liv, og berørte mange mennesker.

Siste nytt fra 2021:
Det utgitt en vinylutgave av det beste fra Jackie, «Straight Ouatta Caledonia», fra juli 2021, 10 flotte låter, LP utgitt i begrenset opplag, kun 300 ex. Utgitt på labelen School Daze.
Det er i tillegg  gitt ut en hyllestplate til Jackie Leven i september 2021 med tittelen «A Tribute To Jackie Leven». Kun på cd i denne omgangen. Her er det med 2 norske artister, Levi Henriksen og Knut Buen. En utgivelse vel verdt å merke seg. Utgitt på Cooking Vinyl.

Her er noen flotte lenker som handler om kulthelten Jackie Leven :

https://www.thenational.scot/culture/19466803.jackie-leven-celebrating-life-work-scottish-troubadour/

http://www.popklikk.no/musikk/en-musikalsk-helt-2/

https://www.adressa.no/kultur/musikk/article1727546.ece

NRK P2 radio: https://radio.nrk.no/serie/musikklivet/MKMU75000521

http://www.stuartbriers.com/jleven

https://www.theguardian.com/music/2011/nov/15/jackie-leven

Her ser du bilde av mine signerte cd utgaver fra Jackie, ofte med en liten personlig hilsen.


Bilde tatt på Credo Bar i Trondheim i år 2005

Kilder: undertegnede Oleg/ diverse magasiner, nettsteder, platecover, Jackie selv, redigert 10/2021.
Og, undertegnede har selvsagt alle utgivelser fra Jackie, også bootlegs.