Island Records ble startet på Jamaica i 1959 av den 22 år gamle Chris Blackwell. De første årene ble selskapet drevet som et lokalt plateselskap, frem til Blackwell tok med seg platelabelen Island og flyttet til England i 1962. Platene solgte bra i England, og selskapet ekspanderte. I 1967 ble de første rene rock-LP’ene sendt ut på markedet med Islands rosa label klistret på vinylen.
Den første Island label kom med en lys rosa utforming, ofte referert som «Pink Eye» eller «Bullseye«. (se det første bilde). Det første albumet med denne etiketten var John Martyn med  «London Conversation» (1967), og den siste var Dr. Strangley Strange med «Kip Of The Serenes» (ILPS 9106, 1969).
I løpet av sommeren 1969 begynte Island  å bruke alternativ label design.
Denne tredje Pink Island etiketten ble introdusert i 1969 med det selvtitulerte album fra bandet Free.. Det er vanligvis referert til  den «White» I label. Vi snakker ofte om den Rosa labelen, som bilde nr 2 viser.
Island brukte både denne labelen og «Black Block «label (bilde 3) i andre halvdel av 1969.
Denne fjerde etikett-varianten kalles ofte «Pink Rim» eller «Palm Tree» label (bilde nr 4). Den var i bruk i omtrent fem år. Men mange av disse Pink Rim utgivelser er svært interessante, som de siste to album med Nick Drake.
Den orange  labelen, «Palm Tree Island» ble brukt fra ca 1976 og utover.
Island var det første selskapet i England som plukket opp de nye strømningene i det som skulle kalles progressiv rock. I 1967 var progressiv rock et begrep som dekket det meste av ny undergrunns musikk som oppstod etter at blues, mod og rythm’n’blues-boomen var i ferd med å legge seg. Nye, unge band beveget seg fra garasjer og kjellere til klubbene der unge kunne høre ny musikk. Med referanser fra jazz, blues, folk, verdensmusikk og klassisk musikk oppsto en rekke nye uttrykk, som alle var iblandet større eller mindre doser elektrisk rock. Mens et band som Amazing Blondel nesten var å regne som et akustisk middelalderorkester, var White Noise en overdose eksperimentell musikkelektronikk. Et sted midt i mellom fant vi de ”tradisjonelle” bandene med bass, gitar, trommer og hammond.
Island var et uavhengig plateselskap som var pionerer innen undergrunns musikk. Først to år senere, kom de store, tunge selskapene med tilsvarende ”uavhengige” eller progressive labels. Selv om både Vertigo (Philips) og Harvest (EMI) i dag er like ettertraktet blant samlere, har de gamle skivene på Island et mystisk slør av kredibilitet, som storkapitalistene i platebransjen først på slutten av 80-tallet klarte å spise opp, da selskapet ble solgt til Polygram for nærmere 300 millioner pund.

Labelen
Det er nettopp denne rosa labelen som har de fleste rock-samleres interesse. Labelen ble bruk i tre år, fra 1967 til 1970. Dette gir opphavet til begrepene: Bull’s Eye, Pink label with White eye, Pink Rim

Den 1. rosa labelen fra 1967 til juli 1969

ilps-9101-blodwyn-pig-label-1st

Den 2. label-varianten, varte kun fra sept. – des. 1969

pink-I

Den 3. rosa label fra 1969-1970

 

Island3

Pink Rim label, fra 1970-1975

Palm Tree Island label, ble brukt på slutten av 70-tallet.

             
Plater fra samlinga på Island Pink I

EMERSON,LAKE & PALMER –  EMERSON, LAKE & PALMER   1970

FAIRPORT CONVENTION  –  LIEGE & LIEF  1969

KING CRIMSON – IN THE COURT OF THE CRIMSON KING  1969

KING CRIMSON  –  IN THE WAKE OF POSEDION    1970

MOTT THE HOOPLE  –  MAD SHADOWS    1970

QUINTESSENCE  –   QUINTESSENCE    1970

THE SPENCER DAVIS GROUP  – THE BEST OF  1967

SPOOKY TOOTH – THE LAST PUFF  1970

TRAFFIC  –  COLOURED RAIN   1967

TRAFFIC  –  JOHN BARLEYCORN MUST DIE   1970

VARIOUS ARTISTS  –  NICE ENOUGH TO EAT   1969

VARIOUS ARTISTS  – BUMPERS   1970

VARIOUS ARTISTS  –  LONDON POP NEWS  1970