Skal med denne artikkelen prøve å gi en innblikk i hvordan gruppa T2 oppsto, hva som skjedde videre og hvilke andre band medlemmene var innom.
T2 besto av : Keith Cross, gitar/keyboard/vocal, Bernhard ”Jinks“ Fitzgibbons ,bass/vocal og Peter Dunton, trommer/vocal/composer.

Neon Pearl
Det var her det startet.
Neon Pearl ble dannet da 3 engelskmenn dro til Tyskland i 1967.Disse var  Peter Dunton (vokal / gitar / keyboard / trommer), Bernard «Jinks» Fitzgibbons (bass / backing vokal), og Rod Harrison (gitar). Der møtte de Pete Bender (keys/vokal), som allerede var bosatt i Tyskland. Det var tilfeldig at alle hadde spilt i band tidligere. Det ble etterhvert øvinger i Bender’s hus langt ut på landet. Det tyske publikum var da mest vant med Beatles og Rolling Stones relaterte låter. Med gruppa Neon Pearl ble det noe helt annet. De fikk spillejobb på en jazzklubb i Berlin, der de oppnådde en viss kultstatus blant det lokale publikum, og de trakk mye folk på sine konserter. De spilte blant annet en versjon av hippielåten til Scott Mckenzie «San Francisco (be sure to wear some flowers in your hair)». Men, tross konsert suksess, valgte Bernard Jinks å dra tilbake til England. Han ble erstattet av 2 tyskere, Jurgen Ermisch (keys) og Holger (bass). Senere samme år besluttet også Peter Dunton og Rod Harrison å dra tilbake til hjemlandet. Der møtte de igjen Bernard Jinks, som sammen med ny mann, Nick Spencer (gitar / harmonium / keyboards), ble med i gruppa. Et musikktidsskrift sponset innspilling i studio for gruppa, for å spille inn så mange sanger som mulig.

Litt senere forlot Nick Spencer gruppa, og inn kom gitarist Adrian Gurvitz, som senere skulle starte powertrioen Gun. Med den nye besetningen bestemte de seg for å skifte bandnavn til Please.
Det er kun 1 Lp å finne med gruppa Neon Pearl, og det er «1967 Recordings», utgitt på vinyl i 2001 av Acme Records.
2 av låtene er demoer spilt inn hjemme. Musikken inneholder flotte gitarer og gode vokalharmonier, et mykt «psych» album.
Peter Dunton var også medlem av  mindre obskure britiske psykedeliske band, som The Flies og Bulldog Breed. Bernhard Jinks ble også senere med i Bulldog Breed og T2, sistnevnte  inkluderte også Peter Dunton.

Please

Ble dannet i 1967, av medlemmer fra tidligere nevnte Neon Pearl, det vil da si, Peter Dunton, en kreativ og flink låtskriver.
Med seg hadde han Bernhard Jinks på bass, og gitarist Adrian Gurvitz, som senere fikk en stor hit med låten «Race with the devil», sammen med sin bror i gruppa Gun.
(Den ble spilt mye på Radio Lux 208, gikk rett inn i hodet mitt kan jeg minnes…)
Please ga aldri ut noe album i sin tid, det som finnes der ute er følgende 3 skiver.
«Please 1968 – 69″ fra Essex Records og «Circus Day» fra Acma i 2019. Sistnevnte er en samling demo låter og studioinnspiller fra 1967-69. I tillegg «Seeing Stars» fra Acme år 2000, som er en samling på 10 låter, de fleste  innspilt i Marquee Studios, London 1969.
Dette er et glimrende psych/underground samlealbum fra Please, det som senere ble til gruppa T2. Øvrige medlemmer i Please var Robin Hunt, Nick Spenser og Rod Harris. På denne plata finnes den fantastiske låten «No more white horses», som senere ble å finne på  T2 Lp «It’ll work out in Boomland»,en av mine absolutt topp 10 album. Adrian Gurvitz, som senere startet gruppa Gun, var også innom Please.
Please ga aldri ut noe album, så det er kun denne samleskiva som er å få tak i.
Lp utgitt på
Essex Records 1017, UK i 1996.

          

The Flies:
I 1968 gikk Peter Dunton ut av gruppa, for å bli medlem i et annet band i samme sjanger, nemlig The Flies.
Der skrev Dunton en rekke bra låter, 2-3 av disse ble utgitt på singel. Det var «Magic Train», «(I’m not your) Stepping Stone» og «Gently as you feel.»

The Flies vokste ut av et Øst- London band kalt Rebs , og i 1965 spilte de inn albumet In – Sect .
The Flies er mest kjent for et par ting , en er deres debut singel , » (I’m not your ) Stepping Stone» utgitt i slutten av 1966 . Det var ikke en hit, men var årsaken til at det begynte å gå rykte blant psykedeliske musikksamlere ,da den ble  tatt med i den aller første LP samling av sjeldne britiske psykedelia , Chocolate Soup for diabetics.
Det andre de ble beryktet for, er deres til tider opprørende live- opptredener , spesielt deres opptreden på 14 – Hour Technicolour Dream Psykedelisk Festival i april 1967 i London. Der lagde de hundrevis av poser med mel, som eksplodere og dekket publikum på slutten av sitt sett .

I slutten av 1966 ble de signert til Decca og spilte inn som The Flies, selv om de bare ga ut et par singler for plateselskapet. Senere fikk de gitt ut singelen , pop/rock låten «Magic Train» på RCA i 1968, men det ble ingen stor komersiell suksess.
Medlemmene gikk etterhvert til andre obskure britiske psykedeliske / progressive grupper som Infinity , Please , Bulldog Breed , og T2 . I tillegg , mens de fortsatte i the Flies, spilte sangeren Robin Hunt  inn, i 1967, en veldig bra britisk, pop/rock/psych singel for CBS under pseudonymet Alexander Bell , «Alexander Bell believes » / » A Hymn … With Love». Gitar på denne låten spilles av Jimmy Page, senere mere kjent som……..ja som alle vet nå.

Bulldog Breed
Nok et obskurt band fra slutten av 60-tallets London.

Ble dannet etter restene av gruppa Please.
Gitardrevne låter, en bit av blues-rock/hard rock med jazz elementer. Trommeslageren Louis Farrel hadde vært med i Gun, og noen medlemmer hadde spilt med  den her omtalte britisk 60-talls gruppe Please.
Medlemmer Keith Cross og Bernie Jinks var alle medlemmer i Bulldog Breed  ca 1970.
Etter Bulldog Breed, endte noen av gutta opp i det da hittil lite kjente bandet T2, og Asgard.
Bulldog Breed ga ut kun 1 Lp, i  1967, «Made in England» som kom ut på Decca’s progressive label Deram Nova.
Denne skiva er blitt svært ettertraktet på vinylmarkedet, og blant oss samlere. Den selges for noen tusenlapper i god stand.

 Så over til selve hovedtemaet, nemlig bandet T2:

T2 ble dannet da Peter Dunton ble gjenforent med bassist Bernhard Jinks , og tidligere Bulldog Breed gitarist , Keith Cross .Trioen spilte en form for psykedelisk/prog rock, som  musikalsk var lik de tidligere bandene medlemmer hadde vært med i.
T2 ble «oppdaget» og ledet av John Morphew , som tidligere hadde jobbet med Bulldog Breed. Han finansierte bandet og presenterte dem for Decca, og det for den da «enorme» sum av £ 10.000 i forskudd på royalties.
Morphew skulle lede T2 til det som burde ha vært en vellykket karriere . Men interne stridigheter førte Morphew til å gi opp, og overlot alt til gruppa selv.
Det ble kun ett album som ble spilt inn, på Decca, og det fikk navnet: It’ll All Work Out in Boomland.

            

Lp’en er i dag et såkalt kultalbum, «a lost classic», og er svært etterspurt blant vinylsamlere, både på grunn av sin sjeldenhet, og for all del, den fantasiske musikken. Albumet består kun av 4 sanger, 3 på side 1, In circles, J.L.T. og No more white horses. Side 2, som er på 21.12 min, og låta her heter Morning.
Bandet fikk en delvis hit med «No more white horses», som ble spilt jevnt på Radio Lux 208.
Det var her undertegnede første gang hørte denne, og som gjorde at gruppa T2 ble en av mine store favoritter.
Før de tok navnet T2, kalte de gruppa for Morning.
Keith Cross , som da kun var 17-18 år, var en svært talentfull og imponerende god gitarist allerede da.Han ble omtalt av mange som den nye Eric Clapton.
De spilte på mange klubbscener rundt om i London, og fikk snart rykte på seg for å være et forrykende bra liveband.
En kveld satt plutselig 4 representanter fra forskjellige plateselskap i salen, for å få sjekket ut om de såkalt ryktene var sanne, og det var de.
Det endte med at Decca fikk kontrakten.
Etter en konsert i den etterhvert berømte Marquee Club i London,ble de klar for plateinnspilling, og endret samtidig navnet fra Morning til T2.

Debuten, «It’ll All Work Out in Boomland» ble innspilt i Morgan Studios, Willesden i London, juli 1970.
Produsent var Peter Johnson og T2. Og det tok kun 10 dager å spille inn plata.
Plata åpner med In circles, en energisk låt (8 m 32 sek)., som T2 ofte startet sine konserter med.
«JLT» ( 5 m 49 sek),er en mer melankolsk låt, med glimrende mellotron spill av Cross, og med blåserarrangement.
«No more white horses» ble den mest kjente og spilte låten fra albumet, på 8 min og 33 sek.
Dette er progressiv rock, med glimrende gitararbeid av Keith Cross, og med flott blåserarrangement her også.
Side 2 består av kun 1 låt, Morning på 21 m og 12 sek.
En ambisiøs låt, der både Cross og Dunton får vist seg fra sine beste sider.
Som nevnt tidligere, Peter Dunton på trommer skrev alle låtene, og sto for det meste av all vocal.
Han behersket det meste, gitarer, bass og keyboards.  
En meget bra fyr kan man trygt si.
De fortsatte å spille vellykkede konserter ,inkludert en opptreden på BBC 2. T2 spilte også på universiteter, colleges og klubber i London og hadde et rykte som et strålende live band. 
Decca gjorde avtaler slik at Lp utgivelsen i 1970 også ble utgitt i land som Japan, Sør-Amerika, USA, Frankrike og Tyskland.
De fikk svært gode kritikker fra musikkanmeldere, og fikk også «skryt» av mer kjente band som Deep Purple, Free og Black Sabbath.
Tross dette, albumet solgte ikke veldig bra.
Likevel returnerte de til studio for å begynne arbeidet med sin oppfølger. Men, i 1972 ,under innspillingen av materiale for sitt andre album , ble T2 oppløst. Dette på grunn av interne problemer, og gitarist Keith Cross klarte ikke lengre det harde turne livet, og det presset dette medførte.
Han sluttet, og dukket etterhvert opp sammen med sin venn, Peter Ross, på et nytt album.
Dette albumet ble kalt Bored Civlians, kom ut i 1971, og er et mer akustisk folk/prog album, veldig forskjellig fra T2.
Albumet er meget bra og anbefales.
Ytterlige opplysninger om Keith Cross, og hva som skjedde med han videre er det lite info å finne, sorry….

      Keith Cross and Peter Ross
 I 1990 ble «It’ll All Work Out in Boomland» utgitt i CD-format  , fra det tyske plateselskapet World Wide Records. Men tydeligvis hadde den opprinnelige innspillingen gått tapt, i tillegg blanding av taper, resultatet ble at det er forskjeller mellom LP -og CD versjoner CD utgaven utløste en kort T2 reunion , men uten Keith Cross . Bandet besto nå av Dunton , Jinks og Moore . 
T2 - It'll All Work Out In Boomland | Releases | Discogs
Samtidig med reforming av T2 , ble et album av  demoer innspilt i 1970, utgitt på vinyl først i 1997 av Essex Records, senere også på vinyl i 2008 fra Acme. Dette ble først kjent under navnet «Fantasy», men senere utgitt bare som «T2 «eller «1970».
Dette er det «glemte» 2.albumet som aldri den gang ble utgitt. Mange sterke låter her, med Peter Dunton på vocal,trommer,gitar,mellotron. Keith Cross gitar og el piano, og Bernard Jinks bass. Alle låter skrevet av Peter Dunton. Denne Lp presset kun i 300 eksemplar.
Dette albumet har materialet som er skrevet av den originale besetningen i perioden etter utgivelsen av «It’ll All Work Out in Boomland».
«T2 – 1970» er utgitt av engelske Acme, ADLP 1060,UK i 2011.

En annen utgivelse har fått navnet «T2 1971 – 1972″, som ble utgitt på vinyl  av Acme Records , ADLP 1086, UK pressing fra 2012.
Dette er tidligere ikke utgitte studio opptak fra 1971-72, med kun Peter Dunton fra originale T2, pluss Andrew Bown og John Weir. Bernie Jinks på trommer er kun med på låten «The gambler».

Den siste utgivelsen på vinyl som jeg har klart å skaffe er «Live At The BBC 1970». Her er ingen nye låter, de fleste fra It’ll All Work Out in Boomland», naturlig nok.
Disse fleste innspillingen ble gjort i BBC programmet «Sounds Of The Seventies» oktober 1970, men 1 låt ble gjort i Marquee Club studio, og 1 hos Decca Records, Hamstead Studios,London, våren 1970.

Denne Lp er utgitt på Far Out, OUT 1001, UK, uoffisiell pressing 2016. Kun presset i 500 ex.

T2 ga senere ut Second Bite ( 1992 ) , Waiting For The Band (1993), og On The Frontline(1994 ) . Disse utgivelsene er kun med Peter Dunton fra originale T2. Mye bra musikk her også. Har samtlige på Cd i samlinga mi.
Etter at Waiting For The Band ble lansert , hadde Jinks forlatt gruppa.
Har også en bootleg Cd som heter «T2 – Live in London 1993». Her er det 7 låter, derav 3 fra «Waiting For The Band», også » No More White horses». Her er kun Peter Dunton med fra originale T2. Øvrige 2 i bandet var Ray Lee, med glimrende gitararbeid og Mike Foster på bass.


   
Peter Dunton har jeg senere sporet opp  på albumet «Zen for sale»  med gruppa Sun Dial, der Gary Ramon var frontfigur. Her spiller Dunton trommer på flere spor. Albumet er verdt å sjekke ut, sjanger innen psych rock.

Uansett er det albumet «It’ll All Work Out in Boomland», som står som en milepæl for strålende T2.
Det er med denne utgivelsen at de 3 medlemmene virkelig var på sitt mest kreative og energiske som låtskrivere og musikere.
Har du ikke denne i samlinga di, ja, da mangler du noe………………..

Kilde: sow/lp cover/cd cover/nettsteder

Utgivelser fra undertegnedes musikksamling relatert til artikkelen.

IT’ALL WORK OUT IN BOOMLAND 1970 DECCA SKL 5050 UK LP
T2   –     1970 1970 ACME REC ADLP 1060 UK LP
1971 – 1972 1972 ACME REC ADLP1086 UK LP
         
IT’ALL WORK OUT IN BOOMLAND 1992 SPM-WWR-CD0032 GER CD
T2 2008 ACLN1011CD UK CD
LIVE IN LONDON 1993 1993 BOOTLEG BRENT N CD
PLEASE 1968 / 69 1996 ESSEX REC.1017 UK LP
NEON PEARL 2001 ACME ADLP 1032 UK LP