De siste årene har omsetningen av nye LP-plater vært økende.. Vi snakker faktisk om en 10-dobling på verdensbasis fra 2006 til 2014. Da LP-formatet var erklært dødt et stykke ut på 90-tallet, var man heldige om man kunne finne et par hundre titler tilgjengelig. Hi-Fi butikker selger stadig flere platespillere. Det er ingen tvil – vinylen er tilbake, og er ikke lenger forbeholdt de mest innbitte samlerne.
Er du en gryende platesamler, lurer du kanskje på om du skal kjøpe nytt eller brukt – eller begge deler?
Ny vinyl gir deg jo den fordelen at du både favner det som kommer ut fortløpende og eldre album er ofte å finne som repressinger. Mange nye utgaver inneholder også CD eller kode for nedlasting. Skal du kjøpe brukt kan du få tilgang til veldig mye bra saker til en god pris – samtidig kan du finne noen album til priser som virker hinsides enhver fornuft. Discogs er etterhvert «desverre» blitt en prisveileder på brukt vinyl, på godt og vondt. Uansett, et bra nettstad.
Tilgangen på brukte skiver av samlerinteresse har vel alltid vært begrenset – men nå er markedet økende på grunn av mange nye unge kjøpere som har kommet til de siste årene. Skal du selge plater, er det i alle fall ikke noe dumt tidspunkt å gjøre det på nå.
Som de fleste har fått med seg, er de fysiske platebutikkene mer eller mindre historie. Det gjør at mange av oss handler på nett, eller når vi besøker de større byene. I Oslo finnes etterhvert mange bra butikker som selger ny og brukt vinyl, cd og bøker.
Her i Trondheim finnes min favoritt butikk: All Good Clean Records i Nonnegata, i tillegg Crispin Glover Records i Olavskvartalet. Både Aftermath og Wangsmo Antikvariat har også mye bra vinyl.
Det er også platemesser i mange norske byer, følg med på All Good Clean Records , der er det god oppdatering, og på disse messene er det utrolig mye bra å få tak i, husk: fyll opp Vippskontoen din.
På både messer og i vinylbutikker har du den store fordelen i forhold til nett, at du kan sjekke platene før du bestemmer deg for eventuelt kjøp.
Hva skal du så samle? Det må du jo nesten bestemme selv – men du må samler på noe du har tenkt å spille, og noe du liker. Det er som regel der det begynner for de fleste. I begynnelsen kan det være gøy å kjøpe mye og billig, slik at man raskt kan bygge opp en samling på noen hundre plater. Etter hvert blir man mer kritisk og går etter kvalitet fremfor kvantitet. I tillegg til å kjøpe plater med band og artister man liker, er det slett ikke uvanlig å samle labler, årstall, sjangere, coverdesign etc. Du kan fortsatt finne mye bra musikk på LP til en veldig hyggelig pris.»Voksenrock» som Bruce Springsteen, Dire Straits, Santana, Eric Clapton og Police dukker fortsatt opp til ok pris. Pink Floyd, Neil Young, Beatles og Rolling Stones er hakket mer ettertraktet, og kan koste alt fra noen hundre til noen tusen, avhengig av om det en sjeldenhet og f.eks en 1.pressing. Progrock er ikke så ofte å finne mye av, ofte er disse høyt verdsatt, og det kan man godt forstå, her er det utrolig mye bra fra 70-tallet.
De fleste band gir idag ut på vinyl, i tillegg cd, men ikke alltid. Noen gir sågar ut også musikken på kassett !……så den er heller ikke lagt helt død.
Etter hvert som du vokser med samlingen, vil du ganske sikkert bli opptatt mer og mer av selve vinylen. Det betyr at man jakter på spesielle utgaver/pressinger – hvor selve første pressingen henger høyest. Disse kom gjerne ut i flere land samtidig, hvilken skal man trakte etter? Selv liker jeg første pressinger som er fra artistens hjemland. Det vil si at Bob Dylan kjøpes i amerikanske pressinger og Deep Purple i engelske. Enkelte samlere er ekstra glade i japanske pressinger, som gjerne kom med plakater/innlegg som ikke fantes i vesten, meget god lyd og ofte svært dyr. Mye av det som finnes brukt her til lands er ofte skandinaviske, hollandske og tyske utgaver, utgitt fra 1975 og helt frem til CD-en tok over på 80-tallet. Før ca 1975 finner man også en hel del engelske og amerikansk vinylutgaver.
Brukte plater kan selvsagt variere enormt i kvalitet. Platesamlere har et eget språk for dette, bestående av forkortelser. De vanligste er: Platesamlere har et eget språk for dette, bestående av forkortelser. De vanligste er M (Mint, ny/uten slitasje),NM (near mint), EX (Excellent, meget pene bruktplater), VG+ (meget bra), VG (god), F (fair).
Mange av Lp platene er ofte merket på label med ett av disse navnene:
NCB: betyr Nordisk Copyright Bureau,
MCPS: betyr presset i England
HFA: betyr presset i USA
GEMA: betyr presset i Tyskland
SDRM: betyr presset i Frankrirke
SIAE: betyr presset i Italia
STEMRA: betyr presset i Holland
Dette kan lette navigeringen om i hvilket land den enkelte LP er presset.
I tillegg kan det være et tips å sjekke matrisenummer (matrixnr.)som er trykt «innerst» på selve vinylen, etter side 1 og 2.
Dette nummeret kan ofte si mye om eventuell sjeldenhet.
De dyreste objektene er gjerne de med«riktige» kombinasjoner av førsteutgave/opprinnelsesland og tilstand – komplett med eventuelle original innerposer og komplett vedlegg, som plakater, bilder, tegninger…….
Enhver form for slitasje vil trekke ned verdien, det gjelder både cover og vinyl. Det samme om bilder, plakat eller innerpose mangler eller er skadet.
Lykke til og velkommen inn i vinylverden.
Kilde. Sow 2016 / red. 03/2020